Minja er tilbake! Denne gangen er mørket hun støter på dypere, større og farligere. Minja er kvart hulder. Dette gir henne krefter ingen andre har. Dypt inni henne finnes en kobling direkte til underjorden, og det kjennes både forlokkende og farlig.
Josef er bestekompisen til Minja. De siste månedene har han forandret seg. Minja trodde hun var den eneste med hemmeligheter, men når Josef og slekta hans trer fram fra skyggene med sine egne fremmede historier, blir Minja usikker på hvem han egentlig er. Og når Josef plutselig snur ryggen til
Minja, kastes hun ut i et mørke hun ikke klarer å kontrollere.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Sider: 371
Kilde: Leseeksemplar
Til dere voksne som ikke leser fantasy eller ungdomsbøker: glem at det er en ungdomsbok og glem at sjangeren er fantasy, denne historien må du få med deg!
I Blodskraft finnes alt som skal til for å lage en god historie. Gammel mytologi og tradisjoner fra fjerne land danner bakteppet for en fortelling, som dufter av 1001 natt, iblandet noe friskt og rått fra underjordiske naturkrefter gjemt dypt i våre egne tradisjoner.
Begivenhetene finner sted både i urbane Oslo og i det mer landlige Åslia, og skildrer på samme tid Minjas vanlige liv som "normal" 17-åring, og opplevelsene hun har når kreftene hun har i seg tar over.
Språket i romanen imponerer. For det første finnes det ikke et snev av "fjortis-språk", litt "utlendingsschlang" finnes, men dette passer godt inn, og er med på å gjøre romanen virkelighetsnær og tilfører også en smule humor.
Ord og navn (som alle gir rød krøllestrek når en skriver) som deildegast, Lilith, utburd, vandød, Djinn, Ghoul, banshee eller gardvord, forsterker følelsen av det skumle som fantasydelen av romanen inneholder.
Denne ordbruken fornøyet og engasjerte meg dithen, at jeg googlet noen av ordene, og fikk på denne måten bekreftet det jeg allerede ante, at romanen er godt fundamentert i virkelige myter og tradisjoner.
Det er herlig å lese om Minjas opplevelse, når det går opp for henne at andre mennesker ikke oppfatter signaler fra naturen på samme måte som henne. Hun er 17 år når det går opp for henne at vi kan høre bekken sildre, men at vi ikke kan høre et tres puls, eller at vinden synger.
Minja har en familiesituasjon som er noe kaotisk, og noen nære venner. Mormor og Karen, Even og Lea holder til i Åslia, mens Josef, søsteren Farah, og den eksentriske moren hennes bor på Stovner. Mor og mormor har et meget anstrengt forhold, som skildres utrolig vart og fint, uten å være verken vag eller overforklarende.
Jeg elsket scenen da Even kom på uanmeldt besøk i Minjas leilighet i Oslo, og hun åpnet døren med ansiktsmaske og kniv! Dette sier mye om sinnstilstanden til Minja og stresset hun levde under, både før og etter hun ble klar over at hun har Gammelt Blod.
Romanen er mer spennende enn morsom, men allikevel er språket lekent og har mange morsomheter som fikk denne leseren til å humre.
"Jeg svelger, burde spørre om slekta hans, om alle hemmelighetene, men de ligger der som en hengemyr mellom oss, og i stedet spør jeg om han har spist.
Som om han er en jævla gamlehjemspasient".
Blodskraft løfter frem menneskelige følelser som tillit, selvfølelse og vennskap. Den stiller spørsmålet "hva definerer en familie?" og på en briljant og engasjerende måte balanserer historien trygt i fantasysjangeren, uten at det på noe tidspunkt føles påtatt eller i det hele tatt "oppdiktet", (merkelig nok siden det er mye uvirkelig som hender).
Er du på jakt etter en slukebok, enten til deg selv eller til tenåringen i huset, er dette absolutt boken å velge seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar