Helsinki i mitt hjerte - for en flott by å reise på helgetur til!

I helgen var jeg på besøk til Finlands hovedstad Helsinki sammen med tre gode venninner. Ingen av oss hadde vært der før, men det var en lett by å reise til, og oversiktlig og enkelt og farte rundt i. Bortsett fra den obligatoriske hopp av hopp på bussrunden, og en tur med metroen så brukte vi beina til å komme oss rundt. Byen har også en flott trikk, som gjør at bybildet får en litt gammeldags swung over seg, men den prøvde vi ikke.

Legg merke til sackosekker og fluktstoler foran kirken med utsikt til badeanlegg og havnen

Kirkene er ikke så mange, men de er store og staselige på utsiden, inni er de ikke så imponerende

Helsinki grunnlagt av den svenske kongen Gustav Vasa i 1550, mens det var Tsar Alexander I som i 1812 gjorde byen til landets hovedstad. Etter en storbrann i 1808 hvor en tredjedel av byen ble ødelagt, ble den bygget opp igjen i en neoklassisk stil, med flotte gater og bulevarder og mange fine parker. Som ordstyreren på Sibelius konserten så enkelt sa, først var Finland 600 år under svenskene, så 100 år under russerne og så ble de fri. Les gjerne mer HER, landet har en spennende historie!

Lørdag formiddag tok vi oss en pause og var med på Sibelius Finland Experience. Dette er en times konsert med to eminente musikere fra musikkhøyskolen. For å lede oss gjennom konserten på en folkelig og lærerik måte, bidro impresarioen med morsomme anekdoter og filmatiske illustrasjoner. Vi så tvilende på hverandre når vi fikk vite prisen, men vi fikk kaffe, cd med musikken og en (alkoholfri) drink med musikerne etterpå, med på kjøpet. 

Etter denne flotte formiddagskonserten (og en smule shopping) la vi fra oss pakkenellikkene på hotellet og powerwalket til bydelen Tølø, som er litt nord for sentrum. Her ligger Sibeliusparken, hvor dette flotte monumentet over Jean Sibelius ble avduket i 1967. Monumentet er skapt av Eila Hiltunen og er laget av 600 hule loddrette stålpiper som er blitt nydelig dekorert før de ble sveiset sammen. Er du riktig bereist, vil du kunne se en forminsket utgave ved UNESCOs hovedkontor i Paris og et lignende verk ved FN-hovedkvarteret i New York.

Som seg hør og bør en helg i designhovedstaden Helsinki, besøkte vi Designmusèet. Her kunne vi vandre gjennom tiårene og se hvordan moten og smaken har endret seg. Fokuset var på finsk design, noe de har mye av, og hvor Alvar Alto tok mye plass. Det var veldig fint å være der, selv om det ikke var lov å verken fotografere eller å slenge seg ned i, noen av de spennende møblene.

Musèet har en fin kafè hvor det var godt å hvile såre ben

Solveig studerer finsk design og formgiving 

Som seg hør og bør en bokelsker som meg, besøkte vi Akademiska bokhandeln på Norra Esplanaden. Bygget er designet av Alvar Aalto, en arkitekt som har gjort mye av seg i denne byen. Bokhandelen var kjempefin, men stor forvirring oppsto i mitt hode, siden bøkene var gitt ut både på svensk og finsk og jeg fant ikke noe system i galskapen. Vel verdt et besøk var det i alle fall!

Stolen det ikke var lov å sitte i på Designmusèet fant jeg her, og jeg var ikke sen om å slenge meg ned

I hjertet av Helsinki besøkte vi Tempelkirken eller Rock church som den kalles på engelsk. Den ble satt opp i 1969 men planene for denne kirken ble påbegynt allerede i 1906. Den helt spesielle arkitekturen, gjør den til en av hovedattraksjonene i Helsinki. Kirkens tak er som en grunn skål dekket med kobber, som holdes oppe av betongsøyler. Innerveggene består av røff stein. Taket har en diameter på 24 meter og en høyde på 13 meter. Før kl. 12 på formiddagen skinner solen inn vinduene som dekker taket. Det var en kjempefin stemning her inne, til tross for en horde med japanere som svinset rundt og hvisket så stille som bare japanere kan.

Fra interiøret - et bilde som ikke yter kirken noen som helst rettferdighet, det var nydelig her!

Arkitektur og design er noe Helsinki er kjent for, men jeg lot meg ikke imponere av bygningene jeg så i byen. Stillerommet og et par hus til, var de eneste arkitektonisk "freshe" bygningene jeg så, resten av husene var staselige og flotte, men ikke designmessig spennende på noen måte. Sentralstasjonen som er tegnet av Eliel Saarinen i 1919 var veldig flott, men det er et bygg tett omkranset av andre bygg, så det forsvinner litt, selv om det er stort og fint utsmykket.

Vi tilbrakte en meditativ liten stund inne i Stillerommet, men de andre som var der greide ikke være stille nok til at det ble en opplevelse å skrive hjem om. Huset er gratis å besøke, og åpent for alle (som greier å være stille...)

Fra hotellet vårt så vi rett ned på Stillerommet, et av de ganske få moderne byggene i byen

Siste dagen tok vi, i likhet med mange andre helsinkere, en skikkelig søndagstur. Været var fint, og den nyinnkjøpte dunjakken ble nesten i varmeste laget. Vær obs på lange køer foran billettautomaten, så vær tidlig ute!
Øyen Suomenlinna, eller Sveaborg ligger en 20 minutters fergetur utenfor sentrum av byen. Den svenske borgen som ble bygget på midten av 1800-tallet dominerer øyen. Svenskene bygget den for å stenge ute russerne fra de baltiske statene. I 1918 kom festningen på finske hender og fikk navnet Suomenlinna, som betyr finsk borg. Fra 1960 fungerte festningen ikke lenger som militært anlegg, og er nå på UNESCO verdensarv liste.

Fergene som gikk i skytteltrafikk ut til Sveaborg

Den sørligste tuppen av festningen minner om en stjerne

Tre lykkelige damer puster inn den friske luften 

Endelig kunne vi nye en is i (nesten) sommervarmen 

Det var kjempefint å rusle rundt her ute, med fritt utsyn til Østersjøens skjærgård. Til tross for at det nå ikke er høysesong var noen av kafeene åpen, og vi var så heldige å finne en utrolig fin lunchbufè, så vi fikk fylt tomme mager, før vi skulle fly hjem til Bergen.

Er du interessert i shopping, kirker, Sibelius og kultur, så er Helsinki virkelig å anbefale! Vi har spist godt og drukket godt, så er du opptatt av det kulinariske, skal du ikke kvie deg for å reise hit. Vi tilbrakte en kveld på Kosmos og en kveld på den russiske restauranten Saslik, to gode anbefalinger. Jeg har fått korrigert mitt inntrykk av finner, og opplevd hvordan de lekende lett sjonglerer mellom finsk og svensk i sin dagligtale.