Elizabeth Black er en omstridt helt, politikvinnen som egenhendig reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale kidnappere. Men hun er også en kvinne med en fortid og en hemmelighet. Og hun er ikke den eneste.
Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter utenfor murene er en fjortenåring som venter på ham med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet var tryggere i fengsel. Og mens de alle på hver sin måte søker syndenes forlatelse, blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.
John Hart er en fantastisk historieforteller, og med Syndenes forlatelse gir han oss en mangefaset diamant. Handlingen foregår i nåtid, med hyppige tilbakeblikk til arrestasjonen av Adrian Wall, og enda litt lenger tilbake til da han og Lis møtte hverandre for første gang.
Det er to forskjellige kriminelle handlinger som belyses i denne thrilleren, og selv om det foregår på samme tid og med de samme menneskene, har de egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.
Svik, frykt og urettferdighet er tre stikkord som beskriver handlingen, og for å ikke røpe noe som kan ødelegge spenningen for deg, vil jeg ikke si mer om hva som skjer. Du må tåle inngående beskrivelser av tortur for å ha glede av boken, til dels blir det så mye av dette at troverdigheten får seg en knekk.
Jeg var ikke kommet langt i lesingen før min første mistanke om mulig gjerningsmann meldte seg. Dessverre viste det seg at jeg hadde rett, noe som ble bekreftet ganske langt fra slutten, så spenningen ligger egentlig ikke i hvem, hvorfor og hvordan. Når den i tillegg har en ganske så happy ending så burde det trekke mer ned på terningkastet enn det det gjør.
Karakteroppbygging og måten Hart skriver på gjør at jeg, til tross for en del innvendinger, gir thrilleren fire prikker på terningen, for boken holdt meg ganske så fengslet gjennom alle de 555 sidene. De onde er bare ond og de gode er bare god, men karakterene er langt i fra endimensjonale. Det er noe hudløst over ofrene, som er mange i denne historien, og forfatteren skriver veldig overbevisende om følelseslivet til Gideon, Channing, Elizabeth og Adrian. Krimplottene er tydelige og lett å følge med på, men action nivået er høyt, noe som er med på å gjøre boken til en bladvender av dimensjoner. Men.... dette er langt i fra John Hart på sitt beste.
Andre som har skrevet om boken: Readallaboutit og Artemisia
Forlag: Font
Utgis: september 2016
Sider: 555
Kilde: Leseeksemplar
Godt at jeg har tilgode enda bedre bøker av Hart, for jeg likte denne godt som du vet. (takk for link)
SvarSlettOg du, vi har vel lest så mye krim etterhvert at vi fort kjenner lusa på gangen.;) (ad gjerningsmenn etc mener jeg;) )
Jeg synes ikke denne var så utbroderende deltajert mht ti voldsskildringer (ad det du skriver om tortur(, egentlig, for det liker jeg vanligvis ikke. Jeg men at han ikke dveler med det, selv om han gir oss innblikk i det. Det tenkte jeg på da jeg leste for jeg hadde kanskje forventet meg noe værre. (begynner jeg å bli hardbarka? Eller er det mest blod og gørr og lik hos patologen jeg ikke tåler? )
Kanskje de tidvise ekkelhetene ikke var så ekle, men etter å ha lest alt annet av John Hart forventet jeg ingenting av sorten. Krim begynner vi å bli god på begge to, så det skal mer til en dette her for å "lure" oss :)
SlettOk, ja du har jo de andre bøkene hans å sammenligne med. Jeg har "bare" annen krim å sammenligne med, og der finnes det jo ymse..
SlettSer vi endte opp med mye av samme konklusjon om denne boka :) Leste et i et intervju med Hart at han hadde slitt litt med å skru sammen denne boka, at han måtte mer eller mindre begynne på nytt. Kanskje derfor det ikke ble innertier denne gangen?
SvarSlettTusen takk for link!
Det forklarer en hel del, håper han ikke har mistet grepet helt. Jeg var nok mye mer enig med deg enn Anita denne gangen
SlettDet handler vel mye om at dere har lest Hart før, og at han nok er bedre enn de fleste- så da blir også denne boka god, isolert sett.. ??
SlettJeg er så glad for at du likte den Anita og at du får meg til å tenke på den fra en annen synsvinkel. Håper du vil lese noe annet av ham, så kan vi fortsette tankeleken vår :)
SlettSå fint å høre Tine. Ja, jeg vil lese mer av Hart, når jeg har fått unna en del av det som ligger på vent her.:) (eller når jeg går tom for krim jeg har lyst til å lese)
SlettHei Tine, ja, nå har også jeg lest denne boka og jeg synes den var utrolig spennende! Du sier at dette ikke er den den beste, men hvilken av de andre bøkene hans vil du anbefale? Jeg fikk virkelig lyst til å lese mer av Hart:-)
SvarSlett