Da Harald Hardråde falt på Stamford Bridge, i 1066, var vikingtiden over. Hans forsøk på å erobre England ble norske vikingers siste dristige tokt.
I Krigens læregutt møter vi Harald som ungdom på hjemgården Stein på Ringerike, som styres av hans myndige mor Åsta. Så kommer halvbroren, kong Olav, til gården. Han jages av fiender og må flykte videre. Igjen på gården blir den hardt sårede Rane Kongsfostre. En gang var Rane den mest navngjetne av alle vikinger. Nå er han en olding med bare én hånd. Kongens flukt og møtet med Rane snur Haralds beskyttede liv på hodet. Sammen legger den unge gutten og den gamle krigeren ut på en farefull ferd som til slutt fører dem til Stiklestad og det største slaget som har stått i Norge til da.
Den dagen jeg begynte på boken besøkte jeg Lofotr vikingmuseum på Borge, så stemningen var satt fra første side. Selv føler jeg meg ganske bevandret i norsk historie, men det var allikevel mye nytt å lære om slaget ved Stiklestad. Det er foranledningene til dette slaget i 1030, og selvfølgelig utfallet, boken tar for seg.
Det var en grusom tid å leve i dette her. Menneskeliv var ikke mye verdt, men heder og ikke minst ære sto høyt i fokus. Sønner og døtre ble giftet bort for å styrke allianser og foreldre kvidde seg ikke for å henvise egne barn til en usikker skjebne, for å styrke familiens navn.
Det er ufred i landet, og Olav den hellige vil sikre seg makten på fredelig vis, samtidig som det er viktig for ham at folket tar til seg den nye guden. Når han samler bønder til krig, får de ikke være med før de har anerkjent Kvite-Krist og mottatt dåpen, men mange setter seg imot, særlig motstanderne hans, de som lar seg styre av Danmark.
Den siste vikingkongen er halvbroren til Olav den hellige, Harald Hardråde sin historie. Han var konge i Norge i 20 år, og falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066, et slag som anses som slutten av vikingtiden. Han var en av de få av Olavs menn, som kom levende fra slaget på Stiklestad i 1030, et slag jeg håper å lære mer om når vi besøker Stiklestad Nasjonale Kultursenter på vei hjem til Bergen etter sommerferien.
Hvor mye som er historisk korrekt i denne romanen kan jeg ikke uttale meg om, men etter å ha lest om begge kongene på wikipedia, velger jeg å tro at de store linjene, navnene på folk, steder og slag stemmer sånn noenlunde. Er du i humør til å ta til deg litt norgeshistorie på en lett og underholdende måte, er Den siste vikingkongen midt i blinken!
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 355
Kilde: Leseeksemplar
 |
| Et av de flotte displayene i utstillingen på Stiklestad |
 |
| Figuren som smykket inngangspartiet i opplevelsessenteret |
Så fint at du likte den, for mannen min syns ikke den var noe særlig. Så da må jeg lese den selv og gjøre meg opp en mening om boka.
SvarSlettJeg hadde lest noen omtaler som ikke var overstrømmende positiv, så jeg hadde stålsatt meg litt, men jeg likte boken veldig godt. Han skriver med en selvsikkerhet som vitner om god kunnskap om emnet. Ekstra gøy var det å besøke Stiklestad på vei hjem til Bergen, å få "bekreftet" historien.
Slett