Den niende graven av Stefan Ahnhem

Det å lytte på en bok i fellesskap under kjøreturen fra Bergen til Nordland var så vellykket, at da vi skulle returnere tre uker senere satte vi i gang med ny bok. Etter å ha lest på introen til Den niende graven fant jeg ut at denne ville passe, også for fjortenåringen i baksetet - så feil kan man ta noen ganger.

Forlagets presentasjon av boken:
I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom riksdagen og en ventende bil. Omtrent samtidig blir konen til en kjent dansk tv-personlighet funnet drept i luksusvillaen nord for København.
Fabian og den danske etterforskeren Dunja Hougaards spor krysser hverandre i et iskaldt Skandinavia der de dras stadig dypere inn i en konspirasjon som viser seg å være verre enn noen av dem hadde kunnet forestille seg. De tvinges til å konfrontere demonene som lurer i menneskenaturens aller mørkeste gjemmer.

Den niende graven er Stefan Ahnhems andre bok i serien om politietterforsker Fabian Risk i Stockholmspolicen. Jeg har ikke lest Offer uten ansikt, så jeg kjente ikke Fabian og hans nærmeste fra før, noe som kanskje bidro til følelsen av å ikke "forstå" hovedpersonens beveggrunner og reaksjonsmønstre.

Dette er en "heihvordetgår-krim" med mange innledninger og hendelsesforløp som blir startet og avsluttet i ett kjør. Ofre blir presentert både i Stockholm og København, noen med lange innledende fortellinger, andre med korte. Gjerningsmenn blir tatt og saker avsluttet i begge land, men både Dunja og Fabian jobber under radaren på sine udugelige sjefer, siden de ikke kan slå seg til ro med at sakene er oppklart.

Kryssningspunktet mellom den danske og den svenske delen av "saken" er noe tvilsom. De samarbeider egentlig ikke, men leseren følger begge etterforskningene, som helt tydelig hadde hatt godt av et tettere samarbeid.

Høyt volum, ingen ytre forstyrrelser og flittig bruk av penn og papir måtte til for å holde orden på alle innspill i denne krimmen. Historien til Dunja og mannen Anders var ganske gjennomsiktig, mens Fabian og konen Sonja sin historie var rett og slett for mye av det gode. Fremstillingen av Fabians kollega Malin Renberg, høygravid med tvillinger, lettere hysterisk på kanten til manisk, var utrolig bak mål. Jeg er ingen rødstrømpe men i denne handlingen reagerte jeg på den kvinnefiendtlige fremstillingen av flere karakterer. Og da har jeg ikke sagt noe om de tilbakevendende innslagene av sex, porno og voldtekt.
(Til sammenligning leste jeg Maestra samtidig, en erotisk thriller hvor jeg ikke reagerte på retardert kvinnesyn i det hele tatt)

Hevn er det store tema i boken, som blir gjort unødig bestialsk med heftige beskrivelser av kidnapping, overfall, tortur og ufrivillig fjerning av organer. Organdonasjon på tvers av landegrenser eller i lys av ulike kulturer kunne vært et interessant tema, men måten praksisen blir brukt i denne boken gjør handlingen uegnet for etiske diskusjoner.

Den første delen av boken var spennende nok til at vi holdt koken. Mot slutten når politiet famlet rundt i blinde og ble angrepet fra øst og vest, nye gjerningsmenn dukket opp, og mindre og mindre hang på den berømte greipen, da var eneste fokus for oss lyttere å holde ut. Lurer på om forfatteren har en høne å plukke med politiet, for mer udugelig politiarbeid skal en lete lenge etter.

Espen Sandvik leser som alltid godt, og med tanke på underholdningsverdien og et litt smart plott, blåser jeg vekk halvparten av prikkene på terningen og ender på en 3`er.
Og bare så det er sagt: Dette er en bok for voksne!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: ca 18,5 time

Kilde: Lytteeksemplar