Mennesketyvene av Robert Wilson

Mennesketyvene er den tredje boken om kidnappingskonsulent Charles Boxer. Jeg hoppet rett inn i serien på bok to, Dere finner meg aldri, og likte den godt. Den første boken heter Den største straffen.

Forlagets presentasjon:
I løpet av 32 timer blir seks barn av svært rike familier kidnappet i London. Kidnapperne er profesjonelle og ekstremt godt organisert. De hevder de ikke krever ikke løsepenger, men vil ha 25 millioner pund per barn til å starte med.

Familiene til barna leier inn kidnappingsekspert Charles Boxer. Han unner ingen å oppleve det samme som han selv opplevde da hans egen datter forsvant. Han er villig til å strekke seg langt, om så utenfor loven. Samtidig blir det hele overvåket av Storbritannias etterretning. Foreldrene som er rammet, har mektige forbindelser over hele verden, og ikke alle er like lovlydige.

Kidnapperne vil ikke si hva som er målet deres, og Charles Boxer jobber i blinde. 


Siden det ikke ble noe krim i april, så jeg frem til å ta fatt på Mennesketyvene. Jeg kjøpte Stealing people da jeg var i London i mars, så denne gangen hadde jeg ambisjoner om å lese vekselvis på norsk og engelsk. Det endte med at jeg ga den engelske pocketutgaven til min mann, og vi samleste i stedet for.

Robert Wilsons krimserie, og også denne boken er av det klassiske slaget. Hovedpersonen Charles Boxer kan se tilbake på en broket fortid, både når det gjelder yrkesvalg og privatliv. I denne boken har han en kjæreste Isabel, og også en ekskone han fremdeles har kontakt med, både gjennom deres felles datter Amy og profesjonelt.
Historien er tett knyttet opp til Boxers familie, siden Amy jobber for faren og blir venninne med datteren til en av de savnede menneskene.
Den andre hovedpersonen i boken er ekskona til Boxer og mor til Amy, Mercy Danquah. Hun arbeider i politiet og har en lederrolle i jobben med å finne de kidnappede menneskene. For å smøre enda tjukkere på, blir for sikkerhetsskyld hennes lugubre og hemmelige kjæreste Marcus Alleyne også kidnappet.

Mennesketyvene har sin handling både i det nære og kjære, men storpolitikk, CIA, MI6 og MI5 er også involvert i en forrykende historie som  inneholder kidnapping, smugling, langing og dealing med både våpen og narkotika.

Persongalleriet er stort, men ikke vanskelig å holde styr på. De mange bakgrunnshistoriene til alle de kidnappede gjør handlingen mangfoldig, og etterhvert kan leseren begynne å danne seg et bilde av hva det er som foregår. Karakteroppbyggingen er spennende, og spesielt hemmeligholdelsen av forholdet mellom Mercy og Marcus gjør det spennende.

Underveis i lesingen ble jeg distrahert av et par andre bøker som presset på, og da Mennesketyvene hadde blitt liggende halvlest en uke, var det tungt å ta fatt igjen. Den var en smule langdryg etter første halvdel, for de kidnappede forble kidnappet og de forskjellige som skulle finne ut av hva kidnapperne ville og hvor disse bortførte menneskene opphold seg tok sin tid. Det ble litt for mye snakking etter min smak, og jeg syntes spenningen avtok mot slutten.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2015/på norsk 2016

Sider: 432

Kilde: Leseeksemplar