Prinsesse Kristina av Tunsberg av Mia Søreide

Er du glad i historiske romaner, så må du få med deg denne fantastiske skildringen av prinsesse Kristina sitt liv. Dette er en oppdiktet roman, som er bygget på faktiske hendelser, så det føles lærerikt å lese.

Fra bakpå boken:
Vinteren 1256 kom et lite følge fra Spania til Norge. De kom med et frieri, et ønske fra kong Alfonso den Vise om å få kong Håkon Håkonssons datter, prinsesse Kristina av Tunsberg i ekteskap med en av hans brødre. Frieriet ble vurdert i samråd med rikets vise menn, og det ble besluttet å ta i mot frieriet på betingelsen av at prinsessen selv fikk velge hvem av brødrene hun ville gifte seg med.

Sensommeren 1257 forlot prinsesse Kristina Tønsberg med et stort følge. «Ferden gikk for seg med store omkostninger og ridderlig prakt,» står det i Håkon Håkonssons Saga. De seilte via England til Normandie, og gjennom Frankrike hvor kong Ludvig den Hellige tilbød dem hester for den videre reisen. Det ble en spennende og dramatisk reise.

Kong Håkon Håkonsson skapte fred i riket. Kristinas liv skildres mot det turbulente politiske bakteppet som familien og landet befant seg i. Vi møter også Ibsens Kongsemnerne fra en annen synsvinkel. Romanen er bygd på historiske kilder, og gir et bilde av Kristina som menneske midt i disse konfliktene.

I innledningen og avslutningen av romanen befinner vi oss i 1972, hvor vi møter en norsk studine ved universitetet i Madrid. Hennes avhandling tar for seg forbindelsen mellom Norge og Spania i middelalderen. Hun er på vei til Covarrubias i provinsen Burgos i Spania, for å se hvor sakrofagen til prinsesse Kristina befinner seg. Denne ble funnet i 1952, 690 år etter hun ble begravet.

Den historiske delen starter i 1256 når Kristina er 22 år gammel, men før vi kommer så langt at hun blir sendt sørover til sin ektemann, får vi en stemningsfull innledning om faren, kong Håkon Håkonsson og hans dramatiske liv. Det begynner med en historie om hans far igjen, Håkon Sverresson og denne kongens kamp for å beholde makten, til tross for en slu enkedronning og mye bakvaskelse.

Dette er en saga om samlingen av Norge, om utallige borgerkriger, ridderhærer, om konger og hertuger med skumle hensikter. Det er makt og posisjonering som avgjør hvem som skal få hvem, men måten det formidles til de unge på, er så forskjellig. Prinsesse Kristina var imot å bli tvangsektet til en spansk prins, men da hun reiste sørover gjorde hun det frivillig, og med forventning.

Når vi kommer så langt at hun møter sin prins Felipe, er boken nesten slutt, så det er ikke livet med prinsen og hennes død det legges vekt på her. Måten Mia Søreide skriver på legger mest vekt på de historiske hendelsene som førte frem til Kristinas ferd sørover, men også tanker om hva som tok livet av henne.

Persongalleriet er stort, men overkommelig, og karakteroppbyggingen er så glimrende utført, at jeg blir glad i flere av karakterene før jeg er kommet helt igang. Språkoppbyggingen i romanen er moderne, men det blir brukt mange ord som vi ikke lenger bruker i vår dagligtale, noe som gjør den autentisk. Romanen er spennende og uten dødpunkter og absolutt lærerik.

I forfatterens etterord kan en lese om hennes spennende ferd mens hun skrev romanen og hennes møte med tankene til Anna-Elisabeth Westerlund som gjorde at hun måtte skrive om slutten på boken. Etter å ha lest denne boken vi jeg gjerne lese mer om katarene, og trilogien Fiskenes tegn og En verden av forundring av Sissel Lange-Nielsen er bestilt på biblioteket. Bøker som får meg til å google og låne "oppfølgerbøker" scorer høyt hos meg, så dette ble en flott avslutning på leseåret 2015, som endte på 203 leste bøker.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2010

Sider: 409

Kilde: Lånt av mamma