Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av å vite hvor
han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før? Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser?
Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg?
«Du er så pysete», hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort.
Bevissthet skapes aldri uten smerte
- Carl Gustav Jung
Mari studerer søm og design, driver med yoga og kler seg i litt uvanlige gevanter. Faren er død og moren bor i Stavanger, så hun bor i kollektiv i Oslo sammen med to jenter og en gutt. Gutten Oliver lever også litt på siden av normalen, siden han er en kraftig tatovert veganer som driver med suspension.
Torger er kjæresten til Mari og han er av den straighte sorten. Mari kjenner på at hun faktisk er ganske kontrollert av Torger som er et ryddig skolelys som alltid bruker hjelm og er mye sammen med familien sin.
Første del av romanen byr på mange kontraster. Mari liker yoga mens Torger vil at hun skal jogge, han streber etter 6`ere, mens hun tar det mye mer med ro, hun er rotete mens han har alt på stell. Det er jo dømt til å gå skeis, men det er ikke før Mari møter August, det går opp for henne hvor ulike hun og Torger er.
August er kompissen til Oliver som Mari bor med. Han driver i likhet med Oliver med suspension, og når Mari møter ham blir hun fascinert av denne litt mørke gutten og aktivitetene han driver på med. Detaljene rundt dette skal du få oppleve når du leser boken, jeg vil bare røpe at det har med kroker i huden og heisemekanismer å gjøre. Fordommene er mange mot dette, og det får Mari merke når venninnene hennes hører hva hun har "rotet seg bort i".
Romanen handler om å pushe grenser, om rastløshet og om å spørre seg selv hva det er som gir frihetsfølelse? Boken er absolutt velskrevet, og selv om den er beregnet på ungdom på 15+, så engasjerte den også meg, som er betydelig eldre.
Språket er ikke utpreget ungdommelig, selv om enkelte uttrykk forekommer som jeg ikke bruker. Handlingen er ryddig og logisk oppbygget, noe som gjør romanen lett å lese. Suspensionmiljøet er skildret på en overbevisende måte, så jeg føler at jeg har fått utvidet min horisont, etter å ha lest denne boken. Romanen anbefales på det varmeste, og er den boken jeg heier på til Brageprisens barne- og ungdomspris.
Forlag: Mangschou
Utgitt: 2015
Sider: 230
Kilde: Leseeks
Huff, høres ikke ut som en bok for meg dette, hørtes veldig spesiell ut med disse aktivitetene, og overhodet ikke en bok jeg ville kjøpt eller anbefalt min datter på 17 en gang. Føler ingen behov for å vite noe som helst om dette miljøet og styrer unna denne selv om den er nominert aldri så mye til brageprisen,
SvarSlettJeg har mange 4`ere denne måneden, så denne boken ble et så friskt pust at jeg ga den en 5`er. Allikevel ville jeg ikke kjøpt den til egne barn i målgruppen. Det var spennende å lese om suspensjon miljøet, men jeg ville ikke lokket en søkende ungdom mot dette her.
SlettSåpass ja, men det hjelper ikke, ble nesten litt kvalm av det lille du skrev om den selv om den sikkert handler om mye annet også. Merkelig hva folk skal skrive om. hehe..
SlettJeg har lånt den på biblioteket selv om jeg kjenner jeg grøsser bare jeg ser forsidebildet. Men jeg har samtidig hørt så mye godt om den at jeg tenkte jeg sal prøve. Så stopper jeg heller hvis det blir for ekkelt.:-)
SvarSlettJeg sa først neitakk, men når Brage kom seilende inn som et argument ble nei til ja, og det angret jeg ikke på.
SlettJeg får fnatt av hele miljøet. Har hatt en bekjent som har drevet med de greiene der. Det er mye jeg takler, men bare tanken på på suspensjonsmiljøet gir meg ståpels og fratar meg nattesøvnen. Gir meg altfor mange bilder i hodet, og er overrasket over at det går an å skrive en GOD ungdomsbok basert på tema. 5er til tross, denne hopper jeg høyt over :)
SvarSlettJeg prøvde å lese uten å tenke for mye på miljøet, som nok er mer hardbarka enn det fremstilles i denne romanen. Kanskje nettopp de med dårlige tanker om dette burde lese den? Dette er nok ikke en fritidssyssel jeg ville anbefalt noen, og det blir en smule glorifisert i romanen, så søkende sjeler bør holde seg unna :)
SlettTror dere ikke det kan finnes forskjellige suspensions-miljøer? Sævareid har jo vært med på dette selv(hun la senest ut et bilde på Instagram nå i april). Selv om det er mange av oss dette så absolutt ikke passer for, så betyr det ikke at alle suspension-miljø, eller utøvere, er like.
SlettRiktig Mari. Vi bør vel være forsiktige med å dømme, selv om vi selv aldri ville latt oss friste til å drive med suspension. Har akkurat lest ferdig boka btw. synes den var god.
SlettDet er vel fordi boken er så god, at vi bli utfordret på det litt uvante miljøet. Jeg heier på den :)
SlettJeg synes ikke det var noe rart med miljøet som skildres i boka. Det e rjo varmt , omsorgsfullt og inkluderende slik jeg leser det. Mulig Marianne som kjenner noen kjenner til andre sider.. Jeg kjenner ikke noe suspensionmiljø, det er første gangen jeg lese rom der, men det som skildres i boka er det ingenting rart med, slik jeg ser det.
Slett..annet enn akkurat det de driver med, suspension.. det er jo rart, for en som ikke trekkes til det. Men folk driver med mye rart, klatrer på Mount Everest, leser 100 bøker i året, bokblogger, driver med fridykking og annen ekstremsport, sykler Birken.. alt er rart for den som synes det er rart.... (ja, slike tanker får jeg etter å ha lest en slik bok. Jeg synes også med det samme at det å drive med suspension virker sykt..men det er fordi jeg aldri selv ville ha orket tanken på å gjøre noe sånt)
Slett