I tiden rundt og etter studiene tilbringer den navnløse fortelleren og vennen hans Rotta tiden på Jay’s Bar i hjembyen. De drikker øl, hører låter på jukeboksen og snakker om litteraturen, livet og om jenter. Noen år senere jobber fortelleren som oversetter og bor sammen med to identiske tvillinger som brått har flyttet inn. Han hjemsøkes av minnet om et tidligere forhold og om et helt spesielt flipperspill som ikke vil slippe taket.
Allerede i disse fascinerende debutbøkene møter vi mange av de temaene Murakami er blitt så kjent for, som ensomhet, oppvekst og studentliv, men også jazz, amerikansk litteratur, matlaging og ung kjærlighet. Bøkene kombinerer det velkjente nære og underfundig murakamiske med en frisk og fri og ungdommelig holdning til livet og skrivingen.
Hør vinden synge og Flipperspill, 1973 utgjør første og andre del av den såkalte «Serien om Rotta», som ble avsluttet med Sauejakten og Dans dans dans. Dette er obligatorisk lesning for alle Murakami-lesere og tilhengere av nyskapende, moderne litteratur.
Det er sjelden jeg setter så stor pris på et forord som jeg gjorde da jeg hadde lest de 10 nyskrevne sidene, Murakami spanderte på oss i denne boken. Jeg har lest både Kafka, 1Q84 og den siste Fargeløse Tsukuru, men kom til kort da jeg skulle prøve meg på Sauejakten og Dans dans dans. Når jeg nå ser at disse to kortromanene er opptakten til de to sist-nevnte bøkene, skjønner jeg hvorfor denne boken virket så kjent.
I forordet forteller Murakami om hvordan han arbeidet seg frem til skrivestilen han etterhvert har blitt så kjent for, og det hjalp meg på en måte til å forstå ham bedre. Han er tro til stilen sin i alle romanene jeg har lest, kanskje bortsett fra Fargeløse Tsukuru, som jeg vil betegne som litt mer "normal".
Livet raser forbi, og ingen av oss klarer å holde noe av det igjen.
- Det er slik vi lever livene våre.
Det skjer ikke så mye i romanen, og etter en har fulgt den røde tråden rundt mange avledninger er det plutselig slutt. Han er grei og sier det som det er med et enkelt "med dette slutter egentlig historien min", før han gir oss en enkel oppsummering av hva som skjedde etterpå, og vi føyses videre til neste historie Flipperspill, 1973.
Da jeg våknet, lå det to jenter i senga mi, en på hver side av meg. De var tvillinger. Det var ikke første gangen jeg våknet med jenter i senga, men tvillinger var en ny opplevelse, må jeg innrømme.
Denne historien har også mange små fortellinger i seg, men den har allikevel en strammere regi enn den forrige. Jeg-personen starter et oversettelsesbyrå sammen med en venn, og arbeidet her, sammen med skildringer av hverdagslivet med tvillingene preger hans del av historien. En liten bihistorie er den om flipperspillet, som en innskutt bisetning kommer den mot slutten av romanen, uten å gjøre så mye av seg, på underfundig Murakami-vis.
Den andre delen er Rottas historie. Han lever et ensomt liv, og denne gangen er det han som holder Jay med selskap i baren. Han finner etterhvert ut at han må bryte opp og flytte fra byen, men han kvier seg for å si det til Jay.
Stillhet. Hva ville være igjen når de ytre lagene ble skrellet av? Rotta visste ikke. Stolthet? Han lå på senga og stirret fra den ene hånda til den andre. Et menneske kunne ikke leve uten stolthet. Men å leve bare på stolthet var en nedslående tanke. Veldig nedslående.
Det var spennende å lese Murakamis første bøker, og tenke på at han allerede helt i starten av sitt forfatterskap hadde et så stødig grep om pennen. At han har sin helt egen måte å skrive på, er helt sikkert, og jeg anbefaler gjerne denne boken videre!
Tusen takk til Beathe for boken! Jeg fant ingen andre bloggomtaler om boken, så skrik ut om du har skrevet om den!
Forlag: Pax
Utgitt: 1980/på norsk 2015
Sider: 277
Kilde: Gave fra Beathe
Så fin omtale!
SvarSlettJeg skammer meg litt over å si at jeg ikke har lest denne :-) Jeg tror det rett og slett må være at jeg har glemt den oppi alle de norske bøkene jeg prøver å lese for tiden. Men det er klart jeg må lese den/denne! Så det skal jeg gjøre noe med :-)
Du er jo en ivrig Murakami-leser så denne må du få med deg. Jeg likte denne mye bedre enn de to som har vært de første bøkene av forfatteren som er oversatt til norsk.
SlettSer det er så mange som har lest av denne forfatteren, mens jeg selv har ikke somlet meg til det ennå. Må få gjort det neste år for innbiller meg at denne forfatteren skriver veldig sære bøker som jeg må utforske.
SvarSlettJa, sær er vel rette ordet. Hovedpersonene hans er ofte en ung mann som studerer, (eller skulle studert), noe som er et dårlig utgangspunkt for meg. Allikevel har jeg likt mye av det jeg har lest av ham. Jeg er spent på hvilken bok som blir din første Murakami :)
SlettMurakami har stått på leselisten min i flere år, men jeg har enda ikke fått lest noe av ham. Det kommer alltid noen andre bøker i veien ...
SvarSlettDa må du se og legge ham øverst i lesebunken. Vil påstå at Fargeløse Tsukuru er den enkleste, men 1Q84 er også veldig bra. Denne her er lettlest og lettforståelig, og jeg satt stor pris på forfatterens introduksjon først i boken.
SlettJepp, han er herved flyttet opp på lista!
SlettJeg har denne boka på vent, og leser den nok før nytt år en gang, kanskje i jula.:) Koser meg veldig med Murakami når jeg leser hans bøker.:)
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg begynte på denne boka i høst, og ble som deg mektig imponert over forordet. så fant jeg ut at jeg måtte lese Norwegia Wood først, eller etter forordet. Det som da skjedde var at jeg syns det ble veldig likt alt sammen og nå har jeg bare 50 sider igjen og der har den ligget siden høstferien. Jeg får ta meg sammen og få lest de siste sidene.
Likt ja, det er det jeg har syntes også om hans bøker. Dans dans dans og Sauejakten for eksempel var mye det samme (jeg leste ikke ferdig noen av disse bøkene) og så vidt Norwegian wood også. Denne her skilte seg ut i så måte, så denne kan du glede deg til :)
Slett