Å finne fotfeste i sitt eget liv er noe av tematikken i denne romanen.
Jeg-personen i romanen forblir anonym (tror jeg...) hun er ung, og har et havarert ekteskap bak seg. Bare i små drypp i løpet av romanen får vi vite litt mer om de faktiske forhold rundt livet hennes. Resten må leseren anta eller legge til for egen regning. I forbindelse med skilsmisseoppgjøret sitt fikk hun en gammel forfallen hytte og har nå valgt å flytte til denne lille østlandsbygda med bare 613 innbyggere.
Her forsøker hun å skape seg et hjem hun kan leve og være trygg i. Ute er det naturen som rår. Hun er ganske uredd når hun hører på musene i veggene, og elgen som pruster og peser rundt hyttehjørnene, men når det kommer til mennesker er hun ikke så tøff.
Helst vil hun ikke ta telefonen, hun vil ikke ha besøk av venninnene sine, og naboer og kolleger ser nok på henne som en kald fisk de ikke kommer inn på. Jeg-personen, vet hva som er det rette å gjøre i forskjellige situasjoner og gjør det gjerne (men ikke alltid), men det ligger ikke naturlig for henne, og hun bryter da med sitt innerste selv.
Den ytre handlingen er enkel og banal, og kunne vært gjenfortalt med to setninger, men det som gjør denne romanen spennende å lese er nerven som ligger smurt utover alle sidene, en nerve jeg med glede kjenner igjen fra Unnskyld.
Ida Hegazi Høyer har en karakteristisk skrivestil som jeg liker. Selv om hovedpersonen ikke deler sine følelser med oss, greier jeg med letthet å sette meg inn i hennes beveggrunner. Jeg liker henne, jeg liker at hun velger ensomheten, men det betyr ikke at jeg liker alt hun gjør.
Forlag: Tiden
Utgitt: debutroman fra 2012
Sider: 186
Kilde: Gave fra ukjent bokblogger
Se her!
Romanen ble lest i sin helhet på toget fra Oslo til Bergen etter bokbloggtreffet.
Les gjerne Ellikken sin fantastiske omtale av boken!
Det er ingen tvil om at forfatteren har sin særegne stil, jeg har likt bøkene hennes bedre og bedre etter hvert som jeg har lest dem. Jeg har lest de i den rekkefølgen de kom ut og dette var vel den jeg likte minst. En underfundig og litt snål bok ser jeg at jeg har skrevet om den. Ser du likte denne litt bedre enn meg.Dette tenkte jeg ikke over mens jeg leste den, men leste det et sted at inne på den Cubus butikken jobbet det minst 19 ulike personer, på et lite tettsted? Fikk nesten litt lyst å plukke boken frem igjen og se.Om litt kom en ny bok, og det er bare å glede seg. Ha en fin kveld, nå er det farmen her i huset :-)
SvarSlettJeg var heldig og leste denne under maks forhold (seks timer på toget...) Har UT til gode, også kommer jo hun ut med en ny bok i disse dager som må leses. Tror hovedpersonen bare hadde tre kolleger på Cubus, saken var vel den at hun aldri lærte seg navnene deres, så hun omtalte dem ved forskjellige navnesammensettelser hver gang. Kos deg med farmen, jeg har hatt besøk av den vordende mor og far i kvel, en uke igjen....
SlettHehe, dette Cubusopplegget hengte jeg meg også oppi. Spesielt dette med å brette og brette - også kom dissen nekene og ROTET. Følte frustrasjonen. Dette er sålangt min favoritt Høyer, har lest 2,5, men er usikker på om jeg kommer til å fullføre UT, den har noen elementer jeg helst vil unngå.
SvarSlettJeg ble også utrolig irritert på mor og datter som rotet for å være ekkel. Herlig å høre at dette er din favoritt. Jeg skal lese UT, men må få den i hus først.
SlettHar ikke lest noe av denne forfatteren, men ble ganske så nysgjerrig nå. Jeg syns det er veldig interessant med bøker der det som sies høyest er det som ikke blir sagt. Noen slike bøker er utrolig utfordrende å komme igjennom, men man sitter oftest tilbake en hel del rikere enn før man begynte å lese. Ha en god tirsdag :)
SvarSlettNoen sånne romaner greier å fenge meg nok til at det blir bra. Dessverre glipper det noen ganger, som den jeg holder på med akkurat nå, og da er det veldig frustrerende. God tirsdag til deg også!
Slett