Mios blues av Kristina Ohlsson oppfølgeren til Lotus blues

I Lotus blues som jeg leste i begynnelsen av året, ble vi kjent med advokat Martin Benner. Denne nye boken Mios blues, er en videreføring av historien i forrige bok, som sluttet med en solid cliffhanger. Heldigvis har forfatteren hjulpet oss å komme inn i historien igjen, med måten hun sparker igang Mios blues på.

Fra bakpå boken:
Hva skjedde egentlig i Mios barnehage den siste dagen før han forsvant? Mot sin vilje har advokat Martin Benner blitt dratt inn i jakten på den forsvunne fireåringen. Så lenge barnet er borte, kommer ikke mafiaorganisasjonen til å la Martin være i fred. Martin er desperat og følger opp de få sporene som finnes. 

Men Mios forsvinning er ikke Martins eneste problem. Han må også bringe klarhet i hvem som prøver å legge skylden på ham for to mord han ikke har begått. Martin blir mer og mer paranoid for hver dag som går. Hvem er det som følger ham så tett på uten å være synlig selv? Jakten på sannheten stiller ham overfor et uhyggelig dilemma: Kan han redde både Mio og seg selv? Eller vil flere liv gå tapt før Martin Benner får ro?

Martin Benner er en vellykket advokat med tilknytningsproblemer. Han hater tanken på hverdager, og nekter å bli samboer med sin kollega og elskerinne Lucy. Allikevel har han tatt til seg sin 4 år gamle niese, etter at foreldrene hennes døde. Den personlige historien rundt Martin, Lucy og lille Belle er en viktig bærebjelke i handlingen, og jeg synes kjemien dem imellom er beskrevet usedvanlig godt. Vel og merke kan jeg styre meg for hans apetitt på elskerinner, og hans kyniske holdning til kvinner, men jeg lar meg sjarmere.

Det er en thriller av godt merke dette her, og pulsen er høy allerede etter få sider. Ohlsson har et godt og ganske maskulint språk, som flyter lett og passer til denne typen rask thriller. Her er masse humor også, som denne lille passasjen:

Det pep i en av mobilene mine. Jeg måtte snart skaffe meg håndveske. Telefonene fylte bukselommene på en måte som i beste fall kunne beskrives som stygg.

Mios blues er en velskrevet krim som er fri for slurvefeil og løse tråder. Den har den nødvendige troverdigheten, er tvers igjennom spennende, og vanskelig å legge fra seg. Hva mer kan en kreve av en god krim? Anbefales på det varmeste, men les for all del den første boken i serien, Lotus blues først.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2015

Sider: 381

Kilde: Leseeksemplar