Fjellturer og ferieturer

tirsdag 4. august 2015

Drep ikke en sangfugl - Harper Lee sin klassiker fra 1960

Harper Lee gjorde stor suksess med sin debutroman når den kom ut i 1960, og hun mottok også den gjeve Pulitzer prisen for boken. Etter dette hørte vi ikke noe mer fra forfatteren, før hun i år, over 50 år etter debuten, kommer med en oppfølger til historien om Scout og familien hennes. Jeg har lest boken for lenge siden, men har i sommer kost meg med å høre den på lydbok.

Forlaget presenterer boken slik:

«Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl

Dette er rådet sakfører Atticus Finch gir sine barn Scout og Jem mens han selv forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene, og voldsomme hendelser slår brutalt inn i de to barnas trygge liv - hendelser som gir dem et brått innblikk i de voksnes merkelige og fremmede verden.


Jeg vil begynne med å berømme Bodil Vidnes-Kopperud for sin innlesing av denne boken. Hun er trygg og naturlig når hun leser, og stemmen passer veldig godt til handlingen. Er du ikke komfortabel med formatet, men vil prøve deg på en lydbok, så kan jeg anbefale deg å velge denne.

Oppfølgeren Sett ut en vaktpost, utgis på lydbok 24 august.

Sørstatsromaner er ofte preget av at de svartes blir holdt nede av de hvite. Så også i denne romanen men måten forfatteren belyser dette på, er mindre direkte men, i mine øyne mer slående. Romanen tolkes sikkert annerledes av meg i dag enn den ble av de som leste den da den kom ut.

Romanen er velskrevet inntil det briljante. Karakteroppbyggingen er gjort på en sånn måte at en fort danner seg fargerike bilder av søsknene Scout og Jem, deres far Atticus og familiens husholderske som også tar seg av barna. De har en helt unik tone seg imellom, og Atticus har en veldig god innflytelse på barna.
Er du på jakt etter tempo og spenning, er dette ikke boken for deg, for her tas vi med inn i hverdagen til familien, på en rolig og lavmælt måte. Her er allikevel god fremdrift, og en viss dramatikk finner sted nær sagt på hver side.

Dette er en klassiker av de store som du bare må få med deg!

Tulleruska har skrevet en fin omtale av boken, hvor hun også tar med litt av historien rundt selve utgivelsen. Anbefalt lesning!

Lyttetid: 11 timer og 38 min
Kilde: Lytteeksemplar

10 kommentarer:

  1. Har tenkt så lenge på å lese denne, at det nesten er litt flaut. Så nå tror jeg faktisk at jeg skal foreslå den som neste bok i lesesirkelen jeg er med i :)

    SvarSlett
  2. Enig med deg Tine, en vakker fortelling. jeg gleder meg til oppfølgeren!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan skrive en så bra bok, få masse positiv tilbakemelding også vente 50 år før hun skriver en til? Når den i tillegg er en oppfølger til den første, så tenker jeg at det kan bli veldig bra eller kanskje ikke. Spent å se :)

      Slett
  3. Har hatt lyst til å lese den i flere år, men ikke våget for jeg er redd for å like den like mye som alle andre, men en dag skal jeg ta sjansen. Virkelig!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. En sånn gammel klassiker må det no være trygt å prøve seg på. Du trenger jo ikke si det til noen om du liker den :)

      Slett
  4. Har nettopp lest denne og likte den godt. Omtalen kommer etter jeg har lest den nye boken. Blir spennende å lese den, det er jo det manuset hun leverte først til forlaget men så mente de at hun burde fokusere på barndomsårene til karakterene og slik ble "Drep ikke en sangfugl" til, så det er vel egentlig ikke helt en oppfølger heller. Blir utrolig spennende å lese, gleder meg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Var ikke klar over at oppfølgeren er den opprinnelige tanken om romanen. Da blir de jo sikkert veldig lik disse to romanene. Gleder meg til å høre den, selv om jeg har hørt at nr. to ikke er like bra som den første

      Slett
  5. Det har jeg også hørt men sikkert viktig å ha i bakhodet nåtr man leser at dette blir jo som å lese et uferdig manus

    SvarSlett
  6. Jeg lyttet til lydboken på engelsk, og jeg elsket den av hele mitt hjerte. Filmen fra 1962 skal være veldig god den også, så den skal jeg se en dag. Glad for å se at du likte den, Tine. Atticus er en favoritt hos meg og Boo, Scout, Dill, Calpurnia, ja hele gjengen i grunnen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel sånn vi må se på oppfølgeren også, som et gjensyn med gamle kjente. Er veldig spent på den, gleder meg til den er klar på lydbok.

      Slett