Fuck verden av Monika Steinholm - en ungdomsroman

Etter å ha lest flere gode omtaler av denne romanen ble den bestilt på biblioteket. Endelig var det min tur, og jeg kan ikke si annet enn at jeg likte denne veldig godt.

Fra bakpå boken:
Gunn har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Moren sitter for det meste inne og snakker med fremmede menn i telefonen. Gunn kjører rundt på en traktor og spiller Jahn Teigen. I lomma på mormors røde kåpe finner hun et bilde av en ung mann. Hun skulle spurt hvem det er, men mormor er en måke og kan ikke svare.
Niklas mangler en motgift. En motgift mot trangen til å sitte på Facebook og glane på bilder av eks-dama. En motgift mot ufrivillig ståkuk på biblioteket. En psykolog hadde muligens vært noe for Niklas, men han skal faen ikke til noen psykolog, og kuken kan ikke dra alene.


Dette er Monika Steinholm sin romandebut


Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.

Finnes det engler som kryper 

langs bakken?

Jeg syntes jeg så en i et kratt. 

Husker hånda di

som strøk meg i nakken. 

En engels stemme da du hviska 

god natt.

Karakteroppbyggingen er formidabel, og jeg ble fort veldig glad i både Gunn og mammaen hennes. Det er Niklas som skriver dikt (og blogger) og også han er en reflektert ung mann, som holder følelsene sine i sjakk. Jeg frydet meg over å nettopp ha vært i Tromsø for første gang, da jeg leste boken, og spesielt når de klatret opp på taket av det flotte biblioteket der.

Romanen er innholdsrik med mange henvisninger som jeg kjenner meg igjen i. Gunn kjører traktor til skolen, mens hun spiller Di Derre på full musikk. Ironien er jo tragisk men Gunn er en jente med humor og integritet, som synes sangen er morsom.
Her er også henvisninger til skipet Tirpitz som ligger på havets bunn utenfor Tromsø. Her er noe for enhver smak: akvarier, edderkopper eller sjakk, men det er de store spørsmålene om opphav, røtter og kjærlighet som er skjelettet i romanen.

Boken er klassifisert for +14 men kan nok også leses av yngre barn og selvfølgelig også oss som var fjorten for en stund siden. Anbefales på det varmeste!

Disse har også blogget om boken, og alle har likt den veldig godt: Bøker&bokhyller, Beathes bokhjerte, Solgunn, Les mye, 

Romanen kom ut på Schibsted i år, og er en sterk kandidat 
til Bokbloggerprisen 2015