Reyna er bare fire år gammel da foreldrene reiser fra henne og søsknene for å krysse grensen til USA. Barna blir overlatt til bestemoren, som ser på dem som en byrde. Får lille Reyna se foreldrene sine igjen?
Dette er historien om hvordan en ung jente kjemper mot omgivelsene og lykkes mot alle odds. Vakkert og sørgelig, poetisk og humoristisk – Grande spiller på alle sanser, og hennes historie er viktig og evig aktuell.
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2012/på norsk 2015
Sider: 416
Kilde: Leseeksemplar
En ting er sikkert, Reyna Grande har en sterk historie å fortelle, og selv om jeg ikke har lest romanen hennes, synes jeg hun hun skriver drivende bra i denne boken, som er den sanne historien bak den forrige romanen.
El Otro Lado er skrekkvesenet som stjeler, ikke barn men foreldre. Da Reyna vokste opp i Iguala Guerrero i Mexico, var det det de kalte USA - El Otro Lado - Den andre siden.
Valgene som de voksne tar i denne boken er rett og slett umulig for meg å forstå. Først reiser far til USA for å søke lykken, og etter en stund forlater også mor de tre så barna sine. Hun plasserer dem i svigermorens hus, en kvinne de alle er redd for og som aldri har et godt ord å si til de tre barna til sønnen sin. Pengene mor og far sender hjem til barna sine går stort sett til kusinen, som er favorittbarnebarnet til farmoren, og de opplever daglig å bli hakket på og utskjelt.
Når det har gått et år får barna beskjed om at mor er gravid igjen, og de frykter at den nye lillesøsteren som er født i USA vil gjøre at de aldri vil få se foreldrene igjen. Den tiden barna bor med den onde farmoren har de tak over hodet, selv om de lever i konstant redsel og usikkerhet.
På et tidspunkt kommer mor hjem igjen, med den lille Elisabeth på armen. Far har funnet seg en ny kone, og mor har reist hjem i skam. Etter ikke lang stund forelsker hun seg og forsvinner fra barna sine igjen. Nå har hun flyttet dem til sin egen mor, som er snill med dem og gjør så godt hun kan, men hun bor bare i et skur og er lutfattig.
Etterhvert kommer Reyna seg til det forgjettede land, og starter et liv der. Utfordringene stopper ikke selv om hun har kommet seg til USA, far til de fire barna tar seg ikke godt utav dem, og de sliter alle med skyhøye forventninger fra ham i tillegg til språkproblemer.
Jeg ventet og ventet og prøvde å la være å tenke på at det kjentes som om magen tygget på seg selv for å stille sulten. Jeg tisset i en bøtte jeg hadde tatt fra fars skjul og hadde stående i et hjørne av rommet. Jeg lå i sengen og ventet. Jeg var redd for at hvis jeg gikk ut fra rommet for å spise eller gå på do, så ville Papi slå ned på meg som en gribb. Litt etter litt hakket han bort sjelen min. Iblant ble jeg redd for at det en vakker dag ikke ville være noe igjen.
Det kommer tydelig frem at Reyna Grande elsker landet sitt. Hun har mange flotte beskrivelser av omgivelser, dyreliv og forhold som er positive midt oppi fattigdommen. At hun også ser skitten og all ødeleggelsen som mange år med utarming har gjort med landet, er helt tydelig.
Hun belyser også de store spørsmålene om tilhørighet og røtter, og viser gjennom sine egne opplevelser hvor viktig forutsigbarhet og omsorg er for et barn når det vokser opp. Den andre siden er absolutt en historie jeg vil anbefale deg å bruke tid på.
El Otro Lado er skrekkvesenet som stjeler, ikke barn men foreldre. Da Reyna vokste opp i Iguala Guerrero i Mexico, var det det de kalte USA - El Otro Lado - Den andre siden.
Valgene som de voksne tar i denne boken er rett og slett umulig for meg å forstå. Først reiser far til USA for å søke lykken, og etter en stund forlater også mor de tre så barna sine. Hun plasserer dem i svigermorens hus, en kvinne de alle er redd for og som aldri har et godt ord å si til de tre barna til sønnen sin. Pengene mor og far sender hjem til barna sine går stort sett til kusinen, som er favorittbarnebarnet til farmoren, og de opplever daglig å bli hakket på og utskjelt.
Når det har gått et år får barna beskjed om at mor er gravid igjen, og de frykter at den nye lillesøsteren som er født i USA vil gjøre at de aldri vil få se foreldrene igjen. Den tiden barna bor med den onde farmoren har de tak over hodet, selv om de lever i konstant redsel og usikkerhet.
På et tidspunkt kommer mor hjem igjen, med den lille Elisabeth på armen. Far har funnet seg en ny kone, og mor har reist hjem i skam. Etter ikke lang stund forelsker hun seg og forsvinner fra barna sine igjen. Nå har hun flyttet dem til sin egen mor, som er snill med dem og gjør så godt hun kan, men hun bor bare i et skur og er lutfattig.
Etterhvert kommer Reyna seg til det forgjettede land, og starter et liv der. Utfordringene stopper ikke selv om hun har kommet seg til USA, far til de fire barna tar seg ikke godt utav dem, og de sliter alle med skyhøye forventninger fra ham i tillegg til språkproblemer.
Jeg ventet og ventet og prøvde å la være å tenke på at det kjentes som om magen tygget på seg selv for å stille sulten. Jeg tisset i en bøtte jeg hadde tatt fra fars skjul og hadde stående i et hjørne av rommet. Jeg lå i sengen og ventet. Jeg var redd for at hvis jeg gikk ut fra rommet for å spise eller gå på do, så ville Papi slå ned på meg som en gribb. Litt etter litt hakket han bort sjelen min. Iblant ble jeg redd for at det en vakker dag ikke ville være noe igjen.
Det kommer tydelig frem at Reyna Grande elsker landet sitt. Hun har mange flotte beskrivelser av omgivelser, dyreliv og forhold som er positive midt oppi fattigdommen. At hun også ser skitten og all ødeleggelsen som mange år med utarming har gjort med landet, er helt tydelig.
Hun belyser også de store spørsmålene om tilhørighet og røtter, og viser gjennom sine egne opplevelser hvor viktig forutsigbarhet og omsorg er for et barn når det vokser opp. Den andre siden er absolutt en historie jeg vil anbefale deg å bruke tid på.
Det er lenge sidan eg har lest Reyna Grandes bok, men den gjorde inntrykk. Det første eg tenkte då eg las anmeldelsen din var for ein barndom, og for nokre foreldre. Foreldre som tar slike valg som foreldra til Reyna er over min fatteevne. Sterk historie!
SvarSlettJeg er helt enig med deg, de må ha hatt det helt forferdelig for at foreldrene kan forlate barna sine på denne måten. Og besteforeldrene da? Er det mulig?
SlettDet er tydeligvis ikkje alt me skal forstå :-/
SlettDenne boken høres veldig trist ut! Jeg tror ikke jeg klarer å lese en sånn historie, men en veldig fin omtale av deg Tine! :)
SvarSlettDen er faktisk ikke trist Gro, men en godt skrevet og veldig overbevisende skildring av leveforhold som ikke egner seg for barn.
SlettTakk for boktipset. Dette høres ut som en bok for meg
SvarSlettVeldig fin omtale,Tine! :-) Høres ut som en meget sterk historie dette, og jeg fikk lyst til å lese begge to, pronto! Heldigvis så har jeg begge bøkene liggende så her blir det allerede omrokkering i sommerlisten min! Var ikke klar over at denne siste boken var forfatterens historie, det blir alltid litt ekstra sterkt også da vil jeg tro!
SvarSlettJeg elsker å være årsak til din omrokkering :) Hvis en skal dømme etter de omtalene jeg har lest av romanen hennes, så tenker jeg at biografien er mye bedre. Spent på å høre din mening hvis du leser begge to :)
SlettDenne kan jeg tenke meg å lese en dag. Viva Mexico!
SvarSlettHei. Jeg har gitt deg og noen andre en award. Sjekk ut hva det går ut på, på min blogg og det hadde vært fint om du deltok:) Det tar ikke lang tid:)
SvarSlettMåtte opp på leselisten med begge bøkene! Biografien må jo leses først, bruker å være interessant å lese romanen etterpå å se hva forfatteren har brukt av seg selv. Slik jeg gjordet det med Wassmos bøker og huset med den blinde glassveranda om tyskerungen Tora. Men absolutt en sterk biografi dette, skjønner heller ikke foreldrenes valg her. Trist! Sånt kan man jo nesten rive av seg håret av å lese! takk for fin omtale og boktips! :-)
SvarSlett