Harry Bosch har bekjempet kriminalitet i mange år, men nå nærmer det seg pensjonsalder. Han har tre år igjen i Los Angeles Police Department (LAPD) da han dras inn i en intrikat sak med forgreininger langt inn i politiet.
Bystyrerepresentant Irvin Irving har hatt et horn i siden til Bosch i mange år. Men da sønnen hans hopper fra, eller blir dyttet ut av, et vindu på det legendariske hotellet Chateau Marmont, vil Irving at Harry skal lede etterforskningen.
Samtidig er Bosch opptatt med en sak fra slutten av 80-tallet, der DNA fra en voldtekt tyder på at den dømte voldtektsmannen umulig kan være rett gjerningsmann. Det meste tyder på at politiets laboratorium har gjort en feil, og det kan føre til en rekke nye rettssaker.
Harry prøver desperat å løse begge sakene, og politiets mørke hemmelighet kommer til å forferde innbyggerne i Los Angeles.
Det er mange uker siden dere første gang kunne se denne boken på min "Nå leser jeg" knagg på bloggen. Som oftest leser jeg en bok om gangen, og legger ikke vekk en bok før jeg er ferdig med den. Utfor kanten har måttet vike for flere bøker som smatt foran, og den havnet til og med tilbake i hyllen for uleste bøker en periode. Da vi fikk besøk en kveld gikk gjesten rett bort til hyllen og proklamerte at dette er hennes favorittforfatter/serie, så da ble boken plukket ned igjen, atter en gang.
Nå har jeg lest ferdig, mest på trass for dette fenget ikke meg i det hele tatt. Muligens fordi jeg ikke har fulgt serien, eller det ble så oppstykket?
I alle fall, Harry er en stødig kar som det er lett å like. Han gjør jobben sin og tar seg av makkeren sin etter beste evne. Etterforskningen er av den klassiske slaget, og handlingen byr ikke på noen overraskelser. Etter å ha lest noen bøker som virkelig har rørt noe ved meg i det siste, ble dette krim av kjedeligste sort. Kjenner du til disse bøkene?
Leseriet har også lest boken og ga den mye bedre skussmål enn meg,
så ta gjerne en titt innom der.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2011/på norsk 2015
Sider: 390
Kilde: Leseeksemplar
Opplever det samme som deg i forhold til krim og lette romer når jeg har lest noe virkelig bra. Må bare nevne Seks dager i april som et slikt eksempel. Jeg har ikke lest noe av Michael Connelly, og kommer nok ikke til å gjøre det heller.
SvarSlett