På ville veier av Cheryl Strayed

Det var etter å ha lest "På ville veier" at Oprah Winfrey bestemte seg for å starte sin nye bokklubb, Oprah's Book Club 2, i juni 2012. Det var Berit som skrev så varmt og begeistret om denne boken, at jeg grov dypt i lommeboken og snopte meg den da jeg besøkte Eldorado forrige helg.

Forlaget om boken:
"På ville veier" er Cheryl Strayeds egen historie. 22 år gammel raser livet hennes sammen. Moren blir syk og går bort etter få uker, bare noen og førti år gammel. Familien spres for alle vinder. Cheryls liv fylles med stoff, utroskap og angst. Fire år senere når hun bunnen og tar en vill og impulsiv beslutning: Hun vil gi seg ut på en vandring langs hele California, fra Mexico i syd til den kanadiske grensen i nord.

"På ville veier" handler om denne avgjørende turen. Cheryl går alene gjennom snø og ørken, i for små støvler og med for tung ryggsekk, hun møter klapperslanger, bjørner og andre vandrere - de som blir venner for livet og de som vil utnytte en ung kvinne alene på tur.

"På ville veier" er filmatisert, med Nick Hornby som manusforfatter. Reese Witherspoon spiller rollen som Cheryl. Wild som filmen heter hadde premiere i mars, uten at jeg har fått det med meg. Her kan du lese litt om filmen.

Selv om jeg er veldig glad i å gå på tur, er det sjelden bøker om lange reiser fenger meg. Denne derimot tok meg med storm. Romanen er mangfoldig og varierte mellom selve turopplevelsen og Cheryls tilbakeblikk på sitt eget liv. Hun bruker et lett språk, som ikke er særlig poetisk men innimellom har hun noen reflekterte betraktninger som får meg til å sukke og legge boken i fanget et øyeblikk. 

Når jeg leser om selve turen hennes, har jeg lyst å være der. Jeg har lyst å være henne, med all smerten, slitet, angsten og sulten. Hun greier å formidle biter av sitt indre landskap, selv om hun er ærlig på at det er vanskelig å sette ord på hvorfor hun har oppført seg som hun har gjort i fortiden, og hvorfor hun i det hele tatt er ute og går denne turen.

Stillheten var enorm. Ensomheten var tyngende. 

Det var dette jeg kom for, tenkte jeg. Det var dette jeg fikk. 

Landskapet hun beveger seg i, på denne 2500 kilometer lange turen fra Mexico til Canada blir også beskrevet. Ikke overfladisk som om vi ser det på tv, men fra hennes ståsted der hun går og er omkranset av høye fjell, fosser og vann, små og store dyr som både er truende og fredelige. Den tunge sekken Monster, er hennes følgesvenn, der den rommer alt som er nødvendig for å være i villmarken i uker i slengen. 

Nå hadde sekken min et navn: Monster. Jeg mente det bare godt. Jeg var himmelfallen over at alt jeg trengte for å overleve, kunne bæres på ryggen min. Og, enda mer overraskende, at jeg faktisk klarte å bære det. At jeg kunne bære det som ikke var til å bære. Denne erkjennelsen av mitt fysiske, materielle liv smittet automatisk over på den emosjonelle og spirituelle sfæren. 

Det er flere som går Pacific Crest Trail, de følger med på hverandre gjennom loggbøkene, og noen få ganger treffes de ved leirer eller andre knutepunkter. Cheryl er den tøffeste av dem alle, alene og jente og i begynnelsen var hun temmelig uerfaren som turgåer. 

Romanen handler kort fortalt om å sørge, å rote livet sitt skikkelig til, for så å finne en måte å komme tilbake i sporet på. Cheryl Strayed skriver personlig og engasjerende uten å ty til klisjèer, og bruker ikke velkjente knep for å få inn nerve eller spenning. 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2012

Sider: 396

Kilde: Kjøpt selv