Et rom større enn ensomheten av Yiyun Li

Smak på den tittelen da! Årets beste tittel i mine ører. Den kinesiske forfatteren Yiyun Li er ny for meg, men hun har gitt ut flere romaner, hvorav to er kommet ut på norsk.

Fra bakpå boken:
I hjertet av denne fabelaktige romanen av Yiyun Li finner vi et fengslende og klokt mysterium. Som unge ble Moran, Ruyu og Boyang involvert i et mystisk «uhell» som endte med at en venn av dem ble forgiftet. Tjue år senere bor de på ulike kanter av verden; Moran og Ruyu lever i USA, og Boyang i Kina. Det som binder dem sammen, er de forferdelige hendelsene fra ungdommen og hvordan dette har påvirket livet deres i etterkant. For ingen av dem greier å ha troen på seg selv. Og alle tre lever alene.

I California unngår Ruyu egne familieforpliktelser ved å stelle en annen kvinnes familie og hjem.


I Wisconsin besøker Moran sin eksmann, en mann som tidligere hjalp henne ut av ensomheten med sin ømhet. Boyang, på sin side, er bosatt i Beijing, og er ute av stand til å elske noen. Samtidig sliter han med hendelsene de tre opplevde sammen.

Et rom større enn ensomheten er en innsiktsfull og til tider sentimental roman. Språkføringen er eksepsjonell i sin utforming, et språk som innbyr til sakte lesning for å få med de små litterære krumspringene. Måten romanen er bygd opp på er ganske tradisjonell, hvor de tre hovedpersonene får hver sin del i nåtid, før de alle er samlet i den handlingen som finner sted noen tiår tidligere.

Det er tre snodige karakterer vi får presentert her, og spesielt Ruyu er en skrue. De asosiale trekkene hennes appellerer til min introverte karakter, mens jeg samtidig ser at hun er helt ute å kjøre når det gjelder følelser for andre mennesker. Hun er frekk og egoistisk og uimotståelig sarkastisk i sin replikk. Her snakker hun om sin arbeidsgiver:

Stakkars naive Celia, som, i likhet med folk flest, trodde at det fantes noe som het senere. Senere, der det ligger på trygg avstand, forespeiler muligheter: endringer, løsninger, belønninger, lykke, for fjernt til å være virkelig, men likevel virkelig nok til å fri en fra nåets klaustrofobiske kokong. Om bare Celia hadde hatt styrke til både å være god nok mot og streng nok med seg selv til å slutte å snakke om senere, denne nåets hjerteløse bøddel. 

Boyang er den som har blitt tilbake i Kina, og også han har et skrått blikk på livet  og kjærligheten. Alle disse tre menneskene vokste opp i familieforhold som for oss trauste nordboere fremstår som underlige. I sin ungdom opplevde de forskjellige ting, hvorav en hendelse skulle komme til å prege hvordan de ble som mennesker. Eller var det denne hendelsen som gjorde at de ble som de ble?

Tantes frykt for stillhet grenset til overtro, som om ethvert øyeblikk som ikke var fylt med en form for dialog antydet at hun hadde mislyktes. eller enda verre, vitnet om en nær forestående katastrofe.

Dette er en roman med mye dialog, noe som ofte gjør at lesingen går fort, men alle de innskutte bisetningene tvang meg til å lese rolig for å få med meg nyansene. Jeg vil kalle dette en roman med karakter, jeg likte den godt, men jeg er redd for at jeg om noen måneder må tenke meg godt om for å huske hva den handlet om. Anbefales allikevel til dere som liker å lese "litt utenfor boksen".

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014/på norsk 2015

Sider: 351

Kilde: Leseeksemplar