Brevveksling mellom Astrid Lindgren og Sara Schwardt

Boken hvor Lena Tørnqvist har samlet brevene Astrid Lindgren og Sara Schwardt sendte seg imellom heter Brevene dine legger jeg under madrassen. I forordet forteller "forfatteren" hvordan denne brevvekslingen artet seg, og bakgrunnen for at hun har samlet disse og gitt dem ut i bokform.

Vil du lese om forfatteren Astrid Lindgren og hennes meritter, må du slå opp på Wikipedia eller lese en annen bok, for det er ikke det denne boken handler om. 

Sara skriver som 12 åring brev til sin favorittforfatter, og som det hjertegode mennesket hun var, svarte hun på hennes, så vel som alle andres brev. Brevene fra Sara gjorde noe med henne, og korrespondansen mellom dem ble etterhvert et fast punkt i hennes liv. Den varte fra 1971 til 2002, hvor Lindgren fulgte Sara fra et vettskremt lite barn til en voksen kvinne.
Disse åtti brevene gir oss et vakkert bilde av kjærligheten som vokste mellom disse to kvinnene.


Sara var ikke beskjeden og forsiktig når det kom til å fortelle Astrid hva hun syntes om bøkene og karakterene hennes, og det virker det som Astrid satte pris på. Når hun i sin ville barndom stadig drev med fantestreker og rømte hjemmefra, innrømte Sara at det var Pippi som ga henne innskytelsen om å rømme, noe Astrid ble forferdet over å høre.

Boken inneholder mange artige kommentarer om mangt og meget. I en liten ordveksling kommenterer hun, at hun hver morgen får halve Tyskland i postkassen, etter at hun mottok "den der fredsprisen i Frankfurt".  Jeg kunne ikke huske at hun har mottatt fredsprisen, og deles ikke den ut i Oslo? Vel, den 22 oktober 1978 mottok hun i Frankfurt, Den tyske bokhandels fredspris, noe som førte til et skred av fanbrev fra Tyskland.

Sara blir etterhvert voksen, og hyppigheten i brevvekslingen deres avtar. De siste 10-15 årene skrives det bare med års mellomrom, og Sara begynner gjerne brevet med å minne Astrid på hvem hun er, som om Astrid noen gang ville glemme Sara.

Det siste brevet fra Astrid Lindgren til Sara er fra 1992, da er Astrid 85 år gammel. Grunnen til at Sara ikke svarer kommer ikke frem, men hennes siste brev er skrevet noen måneder etter Astrid Lindgrens død i begynnelsen av 2002.

Det aller siste brevet fra Sara er skrevet i 2012, når arbeidet med denne boken er påbegynt. Nå er Sara 53 år gammel, og diskuterer med sitt 13 år gamle jeg, om hvordan denne boken kan bli til. Her kommer det frem litt mer om hennes bakgrunn, og hvordan hun egentlig har hatt det i barndommen. Hun forklarer også hvorfor det første brevet fra Astrid ikke er med i boken, og hvordan hun godt kunne tenke seg å redigere både livet sitt og korrespondansen mellom dem.

Brevene er trykket i rekkefølge og i sin helhet uten at noe er utelatt. Det er sterk lesning å få lov å ta del i dette, som tross alt var en personlig "samtale" mellom to mennesker, som aldri traff hverandre.

                                                                       Bilde fra boken

Dette er en lettlest sakprosabok om en skikkelse som vi alle kjenner og er glad i. Boken berørte meg, og jeg anbefaler den gjerne videre!

Bloggene Såntsomjegliker og Tonesbokmerke har skrevet flotte omtaler av boken. 

Se gjerne Lene Ask sine flotte tegninger fra boken!

Forlag: Heinesen

Utgitt: 2012/på norsk 2015

Sider: 200

Kilde: Leseeksemplar