Min forventning til stykket var skrudd i taket etter jeg deltok på Lørdagskafèen i mars, hvor stykket ble omtalt. Kanskje det er grunnen til at min (over)begeistring uteble.
Misforstå meg rett, Anne Pedersdotter er absolutt bra teater, men nokså dystert og selvfølgelig med den tragiske avslutning som hører med og gjør at en ikke kommer dansende ut fra teateret.
Anne Pedersdotter er en av de mest kjente kvinnene som ble brent som heks i Bergen. Hun ble drept 7. april 1590, 15 år etter hennes mann, presten Absalon Pedersson Beyer døde. Teaterstykket ble skrevet av Hans Wiers-Jensen, og hadde sin urpremiere på Nationaltheatret i 1908. DnS fremførte stykket i 1990, og min mor kunne fortelle at den oppsetningen var ganske så annerledes.
Kveldens forestilling ga oss dyktige skuespillere som fremførte sine replikker på en overbevisende og feilfri måte. Reny G. Folgerø var en troverdig Anne, mens Jon Ketil Johnsen var hennes hengivne mann. Absalon Beyer var den som gjorde sterkest inntrykk på meg, med sin reflekterte og ærlige væremåte. Martin er en flørt, og Pål Rønning med sine lysende glade øyne har ikke problemer med å spille forelsket når det er det som er på planen. Hon der farmoren, kan bare gå å henge seg, himmel og hav for et fruentimmer. (Var det en som fikk satt sinnet mitt i kok, så var det Rhine Skaanes som spilte Merete Beyer).
Frode Rasmussen som skulle spille Mester Johannes fikk et illebefinnende rett før premieren og måtte stå over den, men Eirik del Barco Soleglad gjorde en glimrende jobb i hans rolle. Morsommere full prest har jeg ikke sett på lenge. Det er uforståelig at han har lært seg alle disse replikkene på så kort tid, i tillegg til sine egne replikker til rollen som Biskop Schelderup.
Scenografen Silje Kise har overgått seg selv, de kulissene var utrolig stilige, og spesielt da scenen plutselig ble et kirkerom, ble jeg liksom dradd inn i handlingen. At de fire musikerne var plassert oppunder taket, synes jeg også var originalt.
Mamma og jeg satt på rad 1 på parkett, det betyr at vi hadde to rader foran oss, og allikevel hadde jeg flere ganger (flere enn 10...) problemer med å høre hva skuespillerne sa. Dette var spesielt når musikerne spilte bakgrunnsmusikk samtidig som noen snakket. Jeg håper noen sier dette til dem, og at jeg hører bedre på fredag når jeg skal se stykket for andre gang.
 |
| Bilde lånt av DnS |
Jeg leste at dette styket fikk 5 i VG i kveld. Akkrat like bra krtikk og trening som Sound of music på Trøndelag teater (jeg så generalprøven der i går kveld), og Fugletribunalet i Oslo i kveld.. (mange av våre bloggervenner var der…) Skulle gjerne vært både i Oslo og Bergen og sett begge--- og jeg anbefaler dere å ta turen til Trondheim å se Sound of music.:)
SvarSlettJa, det kribler veldig etter å se Fugletribunalet spesielt, men hvis Trondheim også kan skryte av bra teater dras jeg i begge retninger. Må sjekke mulighetene for å se det neste mandag, for da har jeg et lite tuch-down i Trondheim.
SlettJa, du får sjekke muligheten Tine… De har solgt 25000 av 35 000 billetter bare før premieren, men kan kan jo hende de har enkeltbilletter her og der.. Ser du har bestillt til Oslo-- Jeg venter til jeg har et ærend der, tenker jeg..
SlettJeg har aldri et tilfeldig ærend i Oslo, så jeg slo til :) Ser ut til at vi flyr om søndagen til Trondheim, så da spørs det om det går, men jeg har ikke gitt opp :)
SlettSkjønner jeg godt… Søndager har de ikke forestillinger på Trøndelag teater, men hvis du er der mandag, så..
SlettJeg var der i kveld, og synes stykket var utrolig bra! Og akkurat det der med at man av og til slet med å høre hva som ble sagt pga musikken, er jeg enig i. Men pinadø, jeg vil tilbake og se det en gang til!!
SvarSlett