Sånn avslutter Maria et intervju hun hadde med VG i forbindelse med lanseringen av romanen i januar. Grunnen til at jeg googlet litt rundt forfatteren var at jeg ville finne ut om hun hadde noe hun ville si med denne romanen. Det er godt at alle på Romsås er fargeblind, men jeg tror ikke at denne romanen bidrar til at flere i Norge blir det.
Hjemveiene, de sitter klistra på hjernen. Hver dag det var samme greia. Mamma sa han skulle hente meg, og broren min protesterte, alltid, men likevel kom til skolen min, hilsa på de voksne og tok med meg hjem. Jeg gikk bak, han først, og foran oss Røverkollen lå som fredeligste borettslaget, med blå himmel og fremdeles med julepynten blinkende som diskokule i høyeste blokka, for chipperne ennå ikke hadde erna. En gang broren min peka på vindua i tredje etasje utafor blokka til Julia og bare: se, alle utlendinger har lukka gardiner.
Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham.
Kjærlighet og forbrødring som er blind for både religion- og kulturforskjeller er utrolig viktig, og eneste måte å skape fred mellom oss mennesker. Derfor reagerer jeg på bøker som nører oppunder fordommer på den måten jeg føler denne boken gjør.
Romanen er en skildring av hvordan livet arter seg for 13 år gamle Mariana som bor på Romsås. Jeg vil ikke kalle det en oppvekstroman siden det er vinter når den starter og slutten er like etter 17 mai. Det er ikke det at den er skrevet på kebabnorsk jeg reagerer på, men tanker og holdninger og ikke minst det hatefulle språket som preger romanen. I mitt hode er dette fryktelig stigmatiserende, og bidrar ikke til at Ola Nordmann skal bli kvitt fordommene sine.
, og Isa bare: morra di er feit Ibra, hopp i havet, og Ibra bare til Isa bare fordi morra huns er norsklærer ikke sant: morra di knuller kurderelvene sine, og så Isa bæda totalt, hun dissa Ibra heftig opp i skyene og bare: kjeften din Ibra, morra mi lærte morra di norsk, Allah tæsja han ass,
Mariana har en storebror og en lillebror, og to foreldre som bor sammen. De kommer opprinnelig fra Chile og er katolikker, men allikevel snakker de dette merkelige slang-språket. Her forekommer mange ord som jeg ikke skjønner, ikke ut i fra konteksten en gang, baila, tæsja, bæde, også selvfølgelig denne merkelige uttrykksformen som alle ungdommer ser ut til å ha for tiden:
Vi åpna døra på gløtt, og kikka ut, og politiet bare: er mamma eller pappa hjemme, og jeg bare; nei, de er på jobb, pappa er i Tyskland, og de bare: vet dere når mammaen deres kommer hjem, og jeg bare: ja, halv fire, og så ene politimannen bare: hvor er dere fra, og jeg bare: fra Norge og Chile.
Kapitlene er korte, ofte bare en halv side, og hvert kapittel tar for seg en enkeltstående hendelse på skolen eller i livet hennes ellers. Det som går igjen er lillebrorens angst og søvnproblemer, og alle de ubesvarte spørsmålene de har rundt storebrorens fengsling for tre år siden. I tillegg blir hun kjæreste med en av Muhammedene i klassen Mu2, som han kalles, og dette er også et tilbakevendende tema i boken.
På side 77 har hun skrevet noe om battle. Det ga meg gode assosiasjoner til boken Battle jeg leste for en tid tilbake. Her havner hovedpersonen i et miljø på Stovner og mulig det ikke kan sammenlignes med Romsås, men den gode følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest Battle, savnet jeg da jeg var ferdig med Skaranger sin bok. (Uten sammenligning forøvrig...)
Det nest siste kapitlet har samme tittel som boken, og jeg er fristet til å sitere svaret på hvorfor utlendinger har gardinene dradd for, men jeg skal la være....
Som du skjønner har boken satt mitt sinn i kok, ikke fordi det er en dårlig bok, for forfatteren har forholdt seg tro til ideen sin, og har gode skildringer. Språket er gjennomført, og det er ingenting ved romanen som er dårlig, men det er noe med ettersmaken jeg ikke liker.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2015
Sider: 103
Kilde: Leseeksemplar
Jeg har tittet litt på denne boken på jobb, men har en anelse om at det spesielle språket kommer til å være forstyrrende for min del. Allikevel kan det godt hende at jeg prøver meg på den, men ikke med det første. Håper lørdagen din er superfin :)
SvarSlettDe har rett de som sier at en vender seg til kebabspråket, det var ikke den største utfordringen for min del. Lørdagen er fin, min mann har kjøpt asfaltjoggere til meg, så jeg fryder meg over at det begynte å snø :)
SlettSå flott med et ærlig og oppriktig sukk på slutten her.
SvarSlettJeg kjenner ikke til boka, men skjønner hva du tenker, her er det noe som.....hva vet jeg og noen ganger er det slik, ting faller ikke helt på plass.
Ha en fortsatt fin helg!
Hodet mitt er skrudd sammen sånn at jeg gjerne vil skjønne hva forfatteren ønsker å si med boken sin. Krim og dameromaner er enkle, men bøker som denne har et snev av samfunnsengasjement over seg, og da står spørsmålene i kø. Boken er bra skrevet, men har liksom verken begynnelse, slutt eller klart budskap.
SlettSer at vi ikke har hatt samme leseopplevelse av boken, for meg handlet dette mye om en ungdom fra et innvandrermiljø og at vi fikk et innblikk i et for meg ukjent miljø. Det var ingenting her som gjorde at jeg skulle bli sint på noen måte, min "utfordring" var språket men det kom jeg fort inn i. Håper din neste leseopplevelse blir bedre.
SvarSlettSkal lese denne nå.. Regner nok med at det blir maneg meninger om boka, pga språket blant annnet. Fikk med meg når jeg skummet fort, at du ikke likte boka noe særlig.. Greit det, siden så mange har lovprist den, slik blir jeg mer nøytral når jeg selv skal lese.. God helg Tine.:)
SvarSlettLykke til, venter spent på omtalen din. Må bare presisere det er ikke en dårlig skrevet bok, jeg synes bare at den fremstiller "utlendinger" på en rar måte.
SlettHar lest boka nå jeg. Og jeg er ikke enig med deg. Jeg tror ikke at det å skildre en del av virkeligheten bidrar til økte fordommer. Det kan eventuelt befeste fordommer folk allerede har. Men de er jo der alikevel..Det er nok rimelig tøfft på en del ungdomskoler, ungdomskolemiljø- jeg har jobbet med mange ungdommer i årenes løp, også fra andre kulturer, og kjenner igjen av dette. Hos noen. Jeg tror også at Romsås, eller andre drabantbymiljøet med stor innvandring og mange kulturer kan ha en ganske så tøff omgangstone..
SlettJeg innrømmer at jeg ikke har den erfaringen som deg, men bygger uttalelsene mine om boken på følelsen jeg satt igjen med.
SlettErfaring eller ikke- vi vurderer og dømmer vel alle utfra de erfaringene vi har, men det betyr ikke nødvendigvis at det ene er mer gyldig enn det andre..Jeg synes det er bra at du skriver slik du føler og opplever det, men også at jeg kan være uenig.. Det gjør det jo litt mer interessant å være bokblogger også, hvis vi kan diskutere litt i kommentarfeltene.. :)
SlettJeg er veldig enig med deg, det er herlig å være uenig. Det er veldig lærerikt å lese andres synspunkter når en selv har gjort seg opp en mening som går litt på tvers. Ja, til flere diskusjoner i kommentarfeltet!!
SlettJepp…:)
SlettJeg er 16 år og har nylig lest denne boka i et skoleprosjekt. Som ungdom er jeg ikke særlig glad i å lese, men denne boka fenget meg virkelig! Jeg er helt uenig i dine uttalelser og mener at boka på ingen måte underbygger noen fordommer mot innvandrere. Boka gir oss derimot et innblikk i hvordan innvandrere blir inkludert og den viser oss at også innvandrerne er nordmenn! Jeg tørr å påstå at flere av mine fordommer har blitt fjernet etter å ha lest denne boka. Dette begrunner jeg med at boka har gitt meg et nytt syn på innvandrere og multikulturelle miljøer. Det er fort å dømme andre som du selv ikke kjenner og jeg, som ungdom, kjenner at jeg har fordommer mot mange personer og miljøer. Denne boken skildret virkeligheten og realiteten på en ærlig måte noe som har ført til at jeg har blitt fascinert over disse miljøene i stedenfor å dømme de. For øvrig vil jeg nevne at ettersmaken er den beste jeg har smakt på lenge!
Slett