Ut av mørket er den vanskelige andreboken til Eskil Aasmul

Siden jeg ikke har lest Blodføre som kom ut i 2007, kan jeg ikke sammenligne Ut av mørket med debutboken, men Eskil Aasmul kan med høyt hevet hode kalle seg forfatter, etter nå å ha gitt ut to romaner.

Forlaget røper dette om handlingen:
Alt er under kontroll i Lerkeveien. Velfriserte hager, polerte biler, nymalte hus. Men idyllen er skjør. Faren til Jesper pleide å slå. Broren til Kim pleide å dope seg. I enden av veien, i et forlatt hus inne i skogen, bor mannen som de ikke tør å slippe med blikket.

Mennesker som nesten går til grunne, kan finne en veldig styrke inni seg. Ut av mørket er en mørk feelgood-bok som snur opp ned på forestillingen om hvem som egentlig er heltene blant oss.

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2015

Sider: 410

Kilde: Leseeks

I romanens begynnelse blir vi kjent med guttene Bjørn, Magnus og Jesper. De er i beste rampegutt-alder, og en kveld når de setter fyr på en buss, går det nesten galt, før den antatt pedofile Fuzz, som bor alene i en mørklagt hytte, redder livet til Magnus.
I nabohuset til Jesper bor emoen Kim. Naboene snakker ikke til den svartkledde jenta med nagler, men en dag blir Jesper sendt bort for å spørre Kim om ikke hun kan gå til Fuzz og på nabolagets vegne, be ham om å flytte.

Det yter romanen ingen rettferdighet å referere handlingen, for denne boken er skrevet på en måte som holder leseren litt bak tyllgardinet. En ser de store linjene og får tydelig med seg handlingen, men det er noe fordekt her som gir nerve og spenning til en historie som egentlig ikke er spennende. Boken fengslet i alle fall meg, fra første til siste side.

Det er mye mer med Fuzz enn at naboene tror han er pedofil. Det hviler noe mørkt over ham, samtidig som en aner at han er selve lyset. Det var en forunderlig affære å bli kjent med ham, men et kjærkomment vennskap ble det.

Smakebit:
Jeg ser det i et glimt rett foran meg, jeg kan ikke lokalisere det, men jeg ser en bekk av ferskt blod som flyter over maltraktert hud, og jeg kjenner følelsen av skjebne og viktighet. 
   Jeg sitter blant andre mennesker på biblioteket, de leser, stemningen i rommet er stille og avslappet. Jeg er helt sikkert den eneste som sanser rennende blod. 

Romanen er godt skrevet, den har et flott språk, fiffige virkemidler for å få frem nok spenning til å holde på leseren. Han er innom flere tema, blant annet Estoniaulykken er med. Både Kim og Fuzz er fengslet en periode, av helt forskjellige årsaker. De møtte ikke hverandre i fengslet, selv om de satt samme sted. Fengselsdirektør Bergstein er en ekkel type, men gjennom ham får forfatteren frem noen tanker og holdninger som er direkte skremmende.
I en periode har ikke Jesper det så godt hjemme, og denne vanskjøtselen er beskrevet på en overbevisende og hjerteskjærende måte. (Dette er ikke en stor del av boken, for å berolige de som styrer unna sånt).

Liker du romaner som mestrer antydningens kunst, men samtidig er logisk og ryddig, så er dette boken for deg. Her var nok av betraktninger til å vekke tanken med, og fine stunder innimellom begivenheter som setter deg litt ut.

Er du trønder eller fan av wordfeud kjenner du kanskje forfatteren fra før, for meg ble han et positivt bekjentskap, som jeg gjerne leser flere bøker fra.

Eskil Aasmul sin andre roman anbefales på det varmeste!