Den kongelige egyptiske automobilklubben av Alaa Al Aswany

Etter å ha vært på forfatter treff med Alaa Al Aswany for bare noen dager siden, var det nesten med ærefrykt jeg begynte å lese denne boken. Med forfatterens egne ord i bakhodet, ble dette en helt spesiell leseopplevelse. Romanen anbefales på det varmeste!

Forlaget om handlingen:
Mannheim 1885: Karl Benz' hustru Bertha blir lettet da hun oppdager at den fraværende ektemannen ikke er utro, som hun først tror, men arbeider på en livslang drøm – en vogn som kan kjøre uten hester. Men da Benz' eksperiment mislykkes, mister han troen på både oppfinnelsen og seg selv. Bertha er laget av et annet materiale, og en morgen setter hun seg bak rattet og kjører til morens hus, mer enn hundre kilometer unna. Med det skriver hun seg inn i historiebøkene; dette er verdens første biltur.

Noen år senere ankommer de første bilene Egypt, og rike europeere etablerer den fasjonable klubben Den kongelige egyptiske automobilklubben.

Egyptiske medlemmer har ikke adgang, men automobilklubben står ikke tilbake for å ansette nubiske tjenere fra sør i landet. Dermed møtes to vidt forskjellige verdener; de europeiske aristokratene og de egyptiske tjenestefolkene. Sistnevnte står overfor et vanskelig valg: å leve som tro tjenere – hvilket gir sikkerhet, men ingen verdighet – eller å kjempe for egne rettigheter og dermed risikere alt.

Bokens aller første sider er en liten fabel om Sahla og Kamel, to av karakterene fra romanen, som har stukket av fra boken og dukker opp på trappen hos forfatteren for å konfrontere ham med handlingen. Fornøyelig men litt sært, og jeg pustet lettet ut da første kapittel viste at romanen holder seg til en mer virkelighetsnær stil.

Dette er en roman som er fortalt stort sett i nåtid, men med noen avstikkere, og av ulike stemmer. Totalt sett gir det et fargerikt og mangfoldig bilde av Egypt da og nå, og av menneskene og kulturen i landet. Forfatteren belyser dette med sin egen lykt, men romanen er romslig og har du ikke selv overhørt hans brennende engasjement for sine medmenneskers ve og vel, så vil du gjerne bare tenke at dette er en knakende god roman.
Jeg kjente igjen mange av tankene hans fra foredraget, rundt hvordan det er å være menneske i et land hvor tradisjoner, solidaritet, strider og slektskap knyter viktige blodsbånd.

Tittel og innledning antyder at handlingen er preget av biler, men det er ikke dette som er essensen i romanen. Egypt fikk sin første bil i 1890, og når landet i 1914 importerte 218 biler og følgelig fordoblet antallet biler i landet, så de seg nødt til å etablere en automobilklubb, som skulle ta seg av sertifikater, asfaltering, og fartsgrenser. Briten James Wright ble valgt til styreleder, og med ham i spissen bestemte de at egyptere ikke skulle ha adgang til klubben. Egypt hadde vært okkupert av britene siden 1882, men i 1924 da klubben åpnet var Egypt et protektorat, med begrenset selvråderett. Automobilklubben er rammen rundt fortellingen, men det er forholdene i Egypt som er kjernen i det som skildres.

Romanen er satt mye nærmere vår tid, og når James Wright diskuterer med sin elskerinne Odette, blir egypterne og britenes syn på hverandre tydelig beskrevet.

- Jeg kan ikke tro at du tenker på den måten, sa hun.
- Hvordan det?
- Det er ren og skjær rasisme.
- Jeg er ikke noen rasist, jeg sier det bare som det er.
Egypterne er late, løgnaktige og skitne. 
- Hvis de er så ille, hvorfor bor du her? Hvorfor reiser du ikke tilbake til England hvor alt er rent og organisert?

Synet på den britiske okkupasjonen som har preget landet er på en måte det overordnede temaet, men Aswany belyser også spørsmål om kvinners frihet og styrke, sex og homofili. Det er i det hele tatt mye sex i denne boken, men ikke av den utspekulerte typen. Han har en tendens til å legge hele ansvaret over på kvinnen når det gjelder menns utroskap, og skildrer senere noen heftige gamle damer som vet å ordne seg.

Han kunne ikke forestille seg sex med andre enn kona. De siste tjuefem årene hadde han ikke vært med noen andre enn henne. Ikke fordi han var spesielt trofast, men fordi Aisha tok så mye av hans seksuelle energi at han ikke hadde noe mer til å tilby andre kvinner. Hennes seksuelle appetitt og overraskende ferdigheter klarte alltid å fornye begjæret hans. 

Vi møter i romanen familien Hamam, mann, kone og fire meget forskjellige barn. Handlingen er bygget opp av flere separate historier som etterhvert viser seg å ha sin fellesnevner i automobilklubben. Karakteroppbyggingen er formidabel, jeg holder med og blir glad i Salha, Kamel, Mitsi og flere andre, mens andre igjen gjør meg oppriktig arg og fortvilet.
Etterhvert dannes det et bilde av hvordan egypterne ser på seg selv, noen er arbeidere, mens mange er fornøyd med å være underdanige tjenere. Enkelte vil bryte ut av denne nedverdigende tilværelsen nederst på rangstigen, og protesterer mot både å bli fysisk avstraffet og at de ikke får kompensasjon til familien når en tjener dør. Her er mange politiske aspekter å belyse, men romanen oppfattes ikke som politisk litteratur.

Historien er logisk og ryddig, og en fryd å lese. Liker du romaner hvor du kan lære en hel masse om verden omkring deg, og samtidig la deg rive med nerven i boken, da er dette boken for deg. Mot slutten ble det riktig så spennende, og jeg var fornøyd med måten historien ble avrundet på, selv om det ikke utelukkende var en "happy ending".

Jeg er ikke i tvil om at jeg skal lese flere av forfatterens utgivelser.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013/på norsk 2015

Sider: 512

Kilde: Leseeksemplar