Mons Kallentoft er ute med ny krimserie - Zack

Vi kjenner alle Mons Kallentoft fra hans tidligere krimserie, og det var med stor iver og forventning jeg mottok denne boken. Denne krimserien skriver han sammen med den tidligere Dagbladet journalisten Markus Lutteman.

Forlaget om boken: 
Fire asiatiske kvinner blir funnet brutalt myrdet i en leilighet i Stockholm. En femte kvinne dumpes svært medtatt utenfor et sykehus. Ut fra hennes lemlestede kropp å dømme ser det ut til at hun har blitt angrepet av noen iltre hunder.

27 år gamle Zack Herry har gjort kometkarriere i stockholmpolitiet. På dagtid er han en dreven kriminalinspektør ved spesialenheten. På nettene driver han med narkotika på de ulovlige klubbene i byen. Han vet at dette ikke kommer til å gå i lengden, men blodige minner fra hans egen barndom driver ham mot avgrunnen.



Jaget av politiets internetterforskere forsøker Zack sammen med kollegaen Deniz å løse den verste mordbølgen i Sveriges moderne historie. Handler det om kvinnehat, rasisme eller menneskehandel? Det eneste som er sikkert er at flere kvinner kommer til å dø om de ikke finner morderen.

Jeg vil begynne med en advarsel: Zack er veldig spennende, og i overkant blodig. Orker du alt det makabre, har du en herlig lesestund foran deg, men for meg (som tross alt tåler en del) ble dette i overkant ekkelt.

Denne krimmen er tradisjonell i på alle måter, og tilfører egentlig ikke noe annet nytt enn at helten vår Zack er narkotikamissbruker. Han beholder jobben, men det er ikke akkurat hans fortjeneste at saken ble oppklart, det var det Sirpa og Denize som stod for.
Jeg likte egentlig ikke Zack, men jeg likte måten forfatterne fremstiller ham. Han sliter kolossalt med barndomsminner og traumer etter da moren døde. Siden hans bestevenn Abdula forer ham med amfetamin, sier det seg selv at missbruket blir opprettholdt. Vennskapet deres blir skildret levende og fint, men huff for noen typer, dem kunne jeg ikke like.

Der er andre karakterer i boken som gir et mer positivt inntrykk. De to kollegene til Zack, Denize og Sirpa er to oppegående og hardt arbeidende damer, som jeg ble veldig glad i. Douglas, en annen på teamet hans, er blind, noe som var nytt og spennende. Han sjef er også veldig sympatisk, noe som var forfriskende, siden politisjefer ofte blir fremstilt som vanskelige.
Historien tar for seg trafficing, menneskehandel og prostitusjon, noe som innebærer at vi blir kjent med mange ekle menn med alt for mye makt og alt for syk hjerne. Heldigvis viser romanen noen mykere sider, som nabojenten Ester som ikke har det så godt hjemme, men som har blitt Zacks venn, og også hans egne kvaler i forhold til kjæreste og elskerinne.

Et eksempel på hans reflekterende sinn:
Åtte bilder ble tatt av henne på båren. Noen i helfigur. Hans mor helt naken i det kalde rommet. Zack har sett fotografiene tusen ganger. Men fortsatt skjelver han på hendene når han holder i dem, og han har lyst til å flytte blikket bort, gjøre sannheten usann.
  Men istedet ser han lenge på dem, forsøker å se noe han ikke har sett før. For første gang synes han at hun ser ung ut, og han innser at han selv bare er tre år yngre enn hun var da hun døde.
  Snart er jeg eldre enn min egen mor.
  Det er en umulig tanke.
  Han husker en ettermiddag da bare de to var hjemme og det føltes som om de hadde all verdens tid.
  Et øyeblikk uten horisont.

Jeg liker måten boken er skrevet på, men siden innholdet ble for blodig for meg kan jeg ikke gi den mer enn fire prikker på terningen. Dette er en serie, og jeg skal lese neste bok. Håper inderlig det ikke er ville, menneskeetende ulver med da.

Leste du den andre serien til Mons Kallentoft? Skal du lese denne?

Forlag: Kagge

Utgitt: 2014/på norsk 2015

Sider: 463

Kilde: Leseeksemplar