Forlaget forteller dette om boken:
Komikeren Ernst Hofman er jøde og blir i februar 1944 arrestert og sendt til Auschwitz. Under transporten møter han en kvinne som synger som en engel. Tanken på å se Helena igjen holder ham i live – og det gjør også hans evne til å få folk til å le. Ernst bruker humor til å holde motet oppe hos sine medfanger. Tyskerne oppdager talentet hans og vil ha ham til å opptre for dem. Han sier nei. Aldri om han vil selge sjelen sin til fienden. Helt til han finner Helena døende, og hans komiske talent er det eneste som kan holde henne i live.
Denne historien om død, ondskap, latter og kjærlighet er en reise gjennom livets mest ekstreme sider, der viljen til å overleve blir satt på den ytterste prøve.
Humor er å overleve – men hvor langt kan du gå?
Det føles surrealistisk å skulle skrive at dette er en skjønn kjærlighetshistorie, når den i sin helhet er satt i Auschwitz, etter at den grusomme drepingen av jøder var i full gang. Jeg tror aldri jeg har lest en bok hvor hverdagslivet i en konsentrasjonsleir har fått så stor del av handlingen. I denne romanen er det ingen politiske refleksjoner og forfatteren prøver heller ikke å fordele skyld eller søke rettferdighet. Ernst Hofman er i en særstilling, siden nazistene ser at de kan bruke ham for å roe ned massene, sånn at de frivillig og uten protester går inn i det fatale dusjrommet. Det betyr ikke at han gjør det med glede, og han må gjennomgå sin del av smerte og terror, men han har blitt lovet at de skal ta seg av Helena hvis han gjør dette.
Når Herman skal underholde i Obersturmbannfuhrer sitt selskap:
Hei, jeg er Helmut. Liten neve.
Hei, jeg er Manfred. Enda en liten neve. Du har stor nese. Du ser ut som en jøde! De sprutet ut i latter, begge to.
Manfred! utbrøt kommandantens kone. Skam deg. Si unnskyld. Nå!
Unnskyld, herr komiker.
Jeg nikket. Det var uklart for meg hvilken del av morsomheten sin han skulle si unnskyld for. Var det nesa mi, at jeg var jøde, eller begge deler? Moren hans bidro heller ikke til noen oppklaring av det. Men han var den første tyskeren på lenge som sa unnskyld.
Dette er en sånn roman som gjør noe med sjelen din. Den er grusom, morsom og hjertevarm på en gang, og i tillegg syntes jeg at jeg lærte enda litt mer om hvordan jødene ble behandlet under denne grusomme krigen. Med sine korte setninger og korte kapitler, blir dette en lett bok å lese. Den er medrivende og til tider spennende, men det er de dype følelsene som gir boken sin karakter. Anbefales på det varmeste!
Forlag: Bazar
Utgitt: 2010/på norsk 2014
Sider: 268
Kilde: Leseeksemplar
Jeg har tidligere i høst lest om jødenes deportasjon fra Norge, i Marte Michelet sin nye bok
"Den største forbrytelsen". Da jeg ble vist rundt i Tromsø av en lokalkjent venninne viste hun meg at det er lagt ned messingskilt ved husene til jødene som ble deportert derfra. Skiltene jeg har fotografert ligger utenfor butikken som familien Caplan drev, og etterkommere av familien driver faktisk butikken fremdeles.
Det var veldig sterkt å få se dette.
Tack för smakbiten!
SvarSlettTack för smakbiten, det låter ju som om det ändå funkar med en kärlekshistoria i den sättningen.
SvarSlettJoohoo! En bok til som vi begge likte godt! Latteren og døden er en bok jeg anbefaler! Nyt søndagen, Tine!
SvarSlettFin smakebit! Jeg har boka liggende klar for lesing, men akkurat nå leser jeg Marthe Michelets Den største forbrytelsen. Det har tatt tid, for jeg blir så opprørt, og må legge den fra meg rett som det er. Ha en fin adventssøndag, Tine.
SvarSlettLåter som en annorlunda vinkling på andra världskriget och koncentrationsläger. Tack för smakebiten!
SvarSlettDet låter som en bok för mig. Tack för smakebiten.
SvarSlettTack för smakbiten!
SvarSlettUndrar om jag någonsin läst en bok av en författare från Nederländerna. Tack för smakbiten.
SvarSlettÅh det låter som en bok som jag skulle tycka om. Tack för smakbiten.
SvarSlettDet har blitt mye andre verdenskrig på meg også i det siste. Men nå når jeg leser Svøm med dem som drukner er det mye fra Morfar, Hitler og jeg som oppklarer det jeg leser. Så på en måte var det en perfekt rekkefølge å lese de to bøkene på. Ønsker deg en fin adventssøndag!
SvarSlettJeg er så enig med deg, det var sterkt å lese de to bøkene samtidig. Når en samtidig har Marte Michelet sin bok i bakhodet, så blir bildet veldig godt utfylt.
SlettDet där låter absolut som en bok för mig.
SvarSlettJA, denne virker da interessant. Har du sett filmen La Vita e bella? (Livet er herlig). Ut fra beskrivelsen din virker denne boka litt i samme gate som filmen.. Har sjelden sett en film hvor man hopper så fort mellom latter og gråt som den.. Ha en fin søndag Tine.:)
SvarSlettNår du sier det, så kan boken minne om den filmen. Men filmen er jo grusom, noe boken egentlig ikke er.
Slettoki..
SlettTakk for smakebiten, boktipset og for at du delte din sterke opplevelse.
SvarSlettHar boken liggende men tviler på at jeg får lest den nå før jul for jeg må lese mye mer norsk enn jeg har gjort hittil. Ønsker deg en fin ettermiddag,Tine! :-)
SvarSlettTakk skal du ha! Har holdt på med den "hemmelige" boken min i hele dag, men jeg har fått tid til å bake berlinerkranser og nå skal jeg snart avgårde for å besøke farmor. Så til og med innspurten på et eller annet skirenn i sted, skulle tro det var NM så mange nordmenn det var på de første plassene :)
SlettHehe...ja, de er gode nå, men de beste utenlandske kanonene og en viss trønder er ikke helt på hugget enda, så bare vent, de får mer konkurranse. Hmmm..... lurer på om jeg klarer å fritte deg ut angående hemmeligheten i morra;-)
SlettHar hørt mye positivt om denne boka, men usikker på om den er noe for meg? Man vet jo aldri:) Ha en fin søndagskveld:)
SvarSlettTack för smakbiten :)
SvarSlett