Virkelighet og fantasy i skjønn forening - jeg har lest Kaoshjerte

Kaoshjerte er Lise Forfang Grimnes sin debutbok. Til daglig jobber Lise som forteller, kursholder og kulturformidler, men mange av oss kjenner henne best som bloggeren Knirk. Jeg selv har utvekslet håndtrykk og smil med Lise på Bokbloggtreffet, men utover det kjenner jeg henne ikke. Nå har jeg lest boken hennes, som er en ungdomsroman som balanserer elegant på grensen mellom fantasy og virkelighet.

I Kaoshjerte møter vi 16 år gamle Minja, en jente med "Pippi-krefter" som hun holder skjult for de rundt seg. Hun bor alene med sin mor, som alltid har nektet henne å ha/få kontakt med mormor. Denne boken er tredelt, og vi begynner med midten, når hun en morgen våkner forslått og uten hukommelse i blokken på Stovner. Hun drømmer og ser syner og er helt ute av seg selv. Etterhvert begynner hun å bevege seg ut, og ting begynner å demre for henne. Bestevennen Josef er forsvunnet og det går med redsel opp for henne hva som har skjedd, og at det kan være hennes feil at han er borte.

I del to går vi tilbake til hendelsene forut for marerittet Minja befinner seg i. Dette er den største delen, og her får vi vite hva som hendte med henne de sommerukene når hun egentlig skulle være sammen med venninnen på hytten.

I den siste delen er vi tilbake til der hvor del 1 sluttet. Mamma kommer hjem fra sydenturen sin, og finner Minja på gulvet. Josef er borte og søsteren hans Farah er fortvilet, men Minja vet hvor han er, han sitter fast inni fjellet, og det er bare Minja som kan få ham ut, kanskje...

Eventyr med troll, vetter og huldrer har for meg vært noe jeg har lest for barna da de var små. Jeg har prøvd meg på det vi i moderne terminologi kaller "fantasy" uten at dette har fenget noe særlig. Det Lise Forfang Grimnes har fått til med Kaoshjerte blir derfor helt unikt i mine leseøyne. Hun fenget meg fra første til siste side med denne historien, uten at jeg himlet med øynene eller fant det kjedelig. Handlingen er som sagt satt i verden slik vi kjenner den, men med karakterer med hulderblod i årene, så dras vi inn i en uforutsigbar og stemningsfull sfære. Handlingen er lagt til tjukkeste Oslo og til Åslia, en ensom liten bygd i en dal inni landet. (Når jeg ser ut vinduet mitt nå, ser jeg rett på noen hus som har adresse Åslia)

Språket og tankegangen er til en 16 år gammel jente, uten at det blir påtrengende for en godt voksen dame å lese. Handlingen har tema som dårlig selvtillit, og gryende forelskelser, så på den måten merker en at boken er beregnet for ungdom, men hun har holder seg godt innenfor de grenser jeg setter meg for flåseri og vrøvl, som ofte kan forekomme i ungdomsromaner. Jeg likte godt den delen der Minja forelsker seg i Vemund. Måten hun blir rar og stotrende når han er i nærheten er nydelig beskrevet, uten at det føles som en klisjè.

Jeg sitter på en stol ved vinduet på rommet mitt. 
Blikket mitt er vendt ut, men jeg ser ingenting. 
Magen min har blitt til sump og myr, den driver med forråtnelse og nedbryting av en hel kropp. Etter hvert vil skyldfølelsen lage et så stort press at hele jeg vil bli til kull. Det første som rammes, er den delen av meg som allerede er svakest. 
Sjela mi. 

Karakteroppbyggingen er virkelig av de beste jeg har lest. Bildet blir fort krystallklart, det er ikke mange sidene som å til før jeg føler jeg kjenner både Minja, mamma og mormor godt. Den jeg blir mest glad i er Josef, for en herlig type, med humor, selvironi og en kjærlighet til Minja som menneske og venn, ikke som jente.

Etter å ha sovet på boken en natt, sitter jeg å filosoferer over hvordan Kaoshjerte greide å bergta meg på denne måten. Var det spenningen som dro meg videre, eller kanskje den gode stemningen? Kanskje jeg må slå meg til ro med at det var en akkurat passe dose av alle elementer som skal til...

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2014

Sjanger: Oppvekst/eventyr
Passer for: 13 år og oppover
Sider: 360

Kilde: Leseeksemplar

Gratulerer med debuten Lise, jeg gleder meg til fortsettelsen!