Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg.
Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom.
Tips: Les sakte - og nyt det!!
Finne ly er en nydelig roman om identitet og tilhørighet. Vi møter Hanna når hun første gang henvender seg til gamlingen som trenger kvinnfolk i hus. Hun blir godt tatt i mot av ham og de to voksne sønnene hans. Hun finner seg til rette i sitt nye liv, og vasker, melker og lager mat for de tre mennene hele dagen. Brødrene Johannes og Harald kniver litt om oppmerksomheten hennes, uten at det blir så veldig dramatisk. Det er lett å danne seg et klart bilde av disse to brødrene. De er veldig forskjellig og spenningen dem imellom blir formidlet på en usedvanlig treffsikker måte. Spesielt likte jeg skildringene av den introverte og litt ettertenksomme Johannes, og støyen han har i hodet når tingene rundt ham bli vanskelig.
En annen nervetråd i handlingen er spenningen som ligger i at Hanna må skjule at hun er av romanifolket. Bønder og tatere har aldri gått godt sammen, og når et stort følge en dag kommer til landsbyen og gjør ugreie, blir det vanskelig for Hanna og holde seg i skjul på gården. Hun føler hun sviker sine egne og har en helt annen forståelse for de menneskene som stjeler mat.
Boken er lettlest, korte kapitler og mye luft innbyr til tenkepauser underveis. Jeg leste flere ganger en halv side på nytt, ikke fordi jeg ikke forsto hva jeg leste, men rett og slett fordi det var så nydelig det som sto der. Det er to fortellere her, Hanna og Johannes. Vekslingen mellom disse er hyppige og ikke merket. Jeg leste ofte flere ganger mange setninger uten at jeg hadde fått med meg at det var skiftet forteller. Som oftest irriterer jeg meg over sånt, men i denne boken gjorde det liksom ingenting.
Slutten er formidabel, med stor spenning som fikk meg til å holde pusten. Aina Basso skriver med innsikt og engasjement og bruker et språk som får jeg til å sukke av fryd. Absolutt en bok jeg vil anbefale deg å lese!
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2014
Sider: 250
Kilde: Leseeks
Likte godt "Inn i elden" jeg også og ser frem til å plukke frem denne om ikke så lenge. Det skal bli prioritert mye norsk her også nå fremover men noen oversatte bøker blir det også. Ønsker deg en fin kveld, Tine:-)
SvarSlettLiker prosjektet ditt med å bare lese norsk en stund. En fin konsekvens av Bokbloggerprisen.
SvarSlettJeg har Basso på leselista - og din gode omtale gjorde meg ikke mindre engasjert i å finne fram bøkene hennes :)
Her måtte jeg skumme veldig fort, siden jeg selv ser frem til å lese denne. Men jeg skjønte av introen at boka falt i smak. Det holder for meg..:) Ha en flotters helg Tine.:)
SvarSlettDet er sjelden jeg refererer handlingen, så du skal ikke være redd for det :) Gled deg til å lese den!
SlettJeg har lest boka, og er helt enig med deg. Dette var en fin leseopplevelse, Nå har jeg begynt på kolossen Maorienes sang av Sarah Lark, Ellers har jeg også faktisk stort sett lest norsk i oktober. Ha en fin lørdag, Tine!
SvarSlettJeg holder også på med den for tiden, men det blir noen sider nå og da, for den fenger på langt nær så mye som den første boken i serien
SlettDenne må på leselista mi ser jeg. Ha en flott helg!
SvarSlett