Ungdomsbokdebatt på Litteraturhuset i Bergen i kveld

Kvalitetsforskjellen på barne- og ungdomsbøker kan være enorm. Hva som fenger barn og hva vi voksne synes er en god barnebok kan være helt forskjellige ting. Jeg har tre barn som har blitt lest masse for i oppveksten, og jeg er så heldig å jobbe i barnehage med barn som etterhvert har fått en stor kjærlighet for å bli lest for. Allikevel ser jeg at det ikke alltid er mine favoritter som slår best an hos de små, selv om min begeistring og innlevelse ofte smitter over.
Barn i førskolealder er jo ganske prisgitt den leseglade voksne, for jeg gidder ikke lese bøker som jeg syntes er knotete å lese og ikke henger på greip.

I kveld arrangerte Litteraturhuset i Bergen en debatt med et knippe "forstå-seg-påere" på podiet. Siden jeg har en følelse av at proffe kritikere ikke "liker" bloggere som meg, så gjemte jeg meg godt på bakerste rad, og fulgte med på det som ble sagt derfra. Min motivasjon for å gå på dette møtet var å prøve å forstå hvorfor jeg velger bøker som jeg gjør, og hvorfor noen bøker blir klare favoritter mens andre ikke holder mål. (Og som rosinen i pølsen, hadde jeg håpet å forstå hvorfor jeg ofte synes bøker som vinner priser er dårlige...)

Stig Elvis Furset ledet en spennende debatt på Litteraturhuset i Bergen i kveld

På podiet sto Bjarte Bakken fra Foreningen !les, Guri Fjeldberg (BT) og Anne Cathrine Straume (NRK) representerte Kritikerlaget og Birgitte Eek var fra Norskbarnebokinstitutt. Der var også en Lise med, som var forfatter, lærer og har med Nordisk Råds Litteraturpris å gjøre. Debattleder var Stig Elvis Furset.

Debatten ble ikke helt sånn som jeg trodde den skulle bli. Her var fokus på ungdomsbøker, og Guri Fjeldberg fortalte om sitt arbeid med litteratur i ungdomsskolen. Hun og Anne Cathrine Straume fra NRK var de to i panelet som tydeligvis er mest vant med å formidle på en folkelig måte, de tre andre ble så akademiske i språk og meninger at jeg ikke klarte å følge med.
Lise fortalte om Nordisk Råds litteraturpris, om hvordan bøkene blir nominert til prisen og hvordan de i juryen arbeider. Bjarte Bakken arbeider med uPrisen, en pris hvor ungdommen selv nominerer og bestemmer hvilken bok som er den beste. De har selvfølgelig forskjellige måter å se tingene på, og dette blir det god debatt av.
Publikum var med og kom med innspill. Bjørn Sortland har skrevet massevis av bøker for barn og ungdom. Han går på ca. 150 skolebesøk i året, og har god erfaring med å snakke med ungdom om litteratur. Der var også utspill fra andre i salen som jobber med litteratur i skolen.

Spørsmål om hvordan vi kan heve statusen til ungdomslitteraturen ble stilt og drøftet, men panelet var stort sett enige, så uten de store avvikende meningene, blir heller ikke diskusjonen opphetet.
Jeg for min del har lært en hel del nye ord når vi snakket om infantilisering i ungdomslitteraturen hvor det finnes mye konsensus. Skjønn det den som vil, mitt utgangspunkt er at lesing skal være lystbetont og underholdende, uten å legge for mange føringer på de unge som ikke er vant med å lese. At ungdomsbøker er bra lesing er vi i alle fall enige om, for den sjangeren (hvis en kan kalle det det) har jeg fått sansen for.