Brune av Håkon Øvreås - nominert til Nordisk Råd pris 2014

Det er Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris jeg snakker om her. Jeg har lest og bejublet det svenske bidraget til prisen, og måtte selvfølgelig sammenligne, ved å lese de norske bidragene. Brune er ett av dem, mens Krigen av Kaia Nyhus og Gro Dale er den andre.

Forlaget forteller om handlingen:
Om dagen er Rune Rune, men om natten er Rune Brune - superhelten som ikke er redd for noen ting. Med pensel og brunmaling lister Brune seg ut. Og det er vel ikke Rune sin feil at Brune maler syklene til de store guttene i superhelt-timene?
Brune er en bok om vennskap, mot og om å ta igjen. Det er også en bok om å savne bestefaren sin, og om hvordan alt kan gå galt når superheltkreftene ikke lenger strekker til.



For Brune ble Håkon Øvreås og illustratør Øyvind Torseter tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris. De fikk også Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris – Trollkrittet. Boken ble nominert til Brageprisen i fjor, og er i år altså nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013

Sider: 136 inkl. noen bilder

Sjanger: Barn

Kilde: Leseeksemplar

Etter en travel, innholdsrik og utrolig gøy helg i Oslo satte jeg meg søndag ettermiddag på toget til Bergen. Toget brukte lengre tid på strekningen enn jeg brukte på å lese denne boken, men den gjorde at jeg helt glemte å følge med på utsikten ut vinduet. Det føles veldig godt å lese barnebøker som fungerer, og selv meg, en dame i sin andre ungdom, glemte tid og sted.

Oppmerksomheten min har flere ganger i det siste vært innom diskusjoner som går på at vi voksne uttaler oss om hvorvidt barnebøker er gode eller ikke. Brune er i mine øyne et godt bidrag til barnelitteraturen, både når det gjelder spenning og handling. Språket fløt lett og det er viktig hvis en skal lese høyt for barn. Det er nok en "leseselv" bok for de som har blitt litt stødig i kunsten.

Handlingen tar oss med innom flere viktige tema i et barns liv. Mobbingen de store guttene bedriver tilfører litt spenning, men det at barna blir sett av de voksne er minst like viktig å belyse. Bestefar er død, og Rune blir skuflet litt hit og dit når foreldrene skal ordne det praktiske.

Neste dag måtte Rune være hos tante Ranveig igjen. Moren og faren måtte tilbake til sykehuset. 
- Hvorfor det? spurte Rune.
- Vi må ordne det praktiske, sa moren.
Rune nikket. Som om han visste hva "det praktiske" betydde. De de flyttet fra byen, hadde moren sagt at det var mer praktisk å bo på landet. Den gangen trodde han at "praktisk" betydde at han fikk se bestefaren mer, men nå forsto han at det ikke var riktig. 
Tante Ranveig sto i døra da han kom opp trappa. Rune gikk forbi henne og tok av seg skoene. 
- Hei Rune, sa hun og klappet ham på hodet. - Så fint at du ville være her i dag også!
- Ja, jeg tror det er praktisk, sa Rune.

Rune er heldigvis en handlekraftig liten kar, og klarer å ta igjen med de store guttene som vil rase ned trehytten han har bygget sammen med Atle. De har en venn til som heter Åse, og sammen tar de tre affære mot de store guttene.
Samtalene som Rune har med sin kjære bestefar som er gått bort er rørende, tenk om alle barn kunne fått en sånn behagelig tilnærming til det å venne seg til at noen er død....

Tirsdag samlet jeg sju 5-åringer rundt meg og fortalte om boken. De satt ganske så fjetret og hørte på mens jeg leste, og protesterte når jeg avsluttet og sa at vi skulle lese andre halvdel på torsdag. Vi fikk også igang noen fine samtaler rundt det å være venner, om det er slemt å ta hevn, og om hvordan Rune kunne snakke med, og se bestefaren som var død. Virkelig en bok å anbefale som høytlesning for de eldste barna i barnehagen. Nå gjenstår det å se hvordan den slår an som leseselv bok for en andreklassing :)

Yey!!!  Brune vant Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014 !!