Hildegard av Anne Lise Marstrand-Jørgensen

Det var Anitas flotte omtale av boken som gjorde at jeg slang meg over pc`en og bestilte den på biblioteket. Bøker fra 2011 er det sjelden kø på, så det tok ikke lang tid før jeg kunne dypdykke i historie fra 1100-tallet. Blir du nysgjerrig etter å ha lest hva jeg synes om boken, må du ta en titt på Anitas mye fyldigere omtale!

Dette sier forlaget om boken:
Banebrytende roman om en av Europas sterkeste kvinneskikkelser. Den tyske mystikeren og forfatteren Hildegard av Bingen (1098-1179) er en av de mektigste og merkeligste kvinneskikkelsene i den europeiske historien. Anne Lise Marstrand-Jørgensens prisbelønnede roman Hildegard er en særpreget litterær utforsking av en enestående historisk personlighet.
Hun var bare tre år gammel da hun fikk sine første visjoner: Et tynt lite rødhåret barn som gjorde moren både rørt og skremt. I Hildegard forteller Anne Lise Marstrand-Jørgensen historien om den merkelige jenta med synene, hun som sendes i isolat i kloster som åtteåring, men som langsomt sprenger seg ut av ensomheten.

Hildegard er et litterært portrett av en av historiens mest fascinerende kvinneskikkelse, og en moderne eksistensiell roman om noen av tilværelsens grunnkategorier: tro og tvil, kunnskap og usikkerhet, kjærlighet og forsakelse.

Vi er i Tyskland i året 1098 og er med på fødselen av en liten jente. Hun er svak og tander, og blir døpt med en gang. Helsen hennes er gjennom hele barndommen så dårlig, at moren lover overfor Gud at hun vil sende Hildegard i kloster. Allerede når hun er 8 år får hun muligheten, og moren som er litt skremt av sin datters oppførsel, kvitter seg med henne, når hun får følge sin tante Jutta til det nybygde klosteret Disibodenberg. Her vokser hun opp i skyggen av Jutta som er murt inne i klosteret.
Etter hvert blir hun en voksen dame, og munkene som bor i klosteret hører mer og mer på hva hun sier. Hun har alltid hatt syner av Gud, men munkene har ikke riktig trodd på henne, allikevel klarer de ikke si nei til noen av de tingene Hildegard ber om å få gjøre, og hun styrer i realiteten stedet.

Nei. Hildegard ser fra Volmar til abbeden, men dere er menn, og vi er kvinner, født til å være underlagt deres overlegne styrke og visdom. Vi har ikke den sjelelige styrke som kreves for å legge bro over de avstandene som Gud har skapt.
Nok en gang blir mennene tause. Prioren har en gnagende følelse av at Hildegard har sneket seg innpå ham og kastet et tau rundt beina på ham så hun kan dra ham overende før han rekker å reagere. Hvis han sier noe mer, vil han fremstå som dum og ulærd, hvis han ikke svarer, vil det se ut som om han gir henne rett. 

Etter 30 år skal hun for første gang siden hun var 8 år et ærend ut av klosteret, noe som blir et hardt møte med den fattige befolkningen i byen Trier. Hun ante ikke  noe om disse menneskenes nød, og hun blir skremt når de alle sammen vet navnet hennes, og kommer stormende til henne med sine synder og sjelesorger og ber om forutsigelser.

Volmar hjelper Hildegard med å utarbeide et manuskript som Bernard av Clairvaux får overlevert. Dette skaper stor uro blant abbedene og priorene i klosteret og når dette kommer for en dag er Volmar og Hildegar ille ute, helt til pave Eugene gir henne sin godkjennelse.
Boken slutter altså med at Hildegard får bekreftet av paven at det er Gud som snakker til henne, og at hun har lov å gå ut i verden og fortelle alt hun hører og ser.

Jeg hadde stor glede av å lese denne boken. Hildegard av Bingen er en historisk skikkelse, og i denne boken har forfatteren greid å skape en troverdig ramme rundt hvordan hennes liv kunne ha artet seg. Boken er spennende og medrivende, selv om noen epoker i livet hennes ble dvelt ved litt for lenge. Liker du historiske romaner, er denne boken absolutt en du bør vurdere.