De usynlige av Roy Jacobsen - nominert til Bokbloggerprisen

Bokbloggere skal i juli drive samlesing av De usynlige, som er en av tre bøker nominert til Bokbloggerprisen i klassen roman/krim. Jeg hadde ikke tenkt å lese boken, men nominasjonen ga meg heldigvis sparket bak jeg trengte - for dette var en fantastisk historie!

Når historien starter er Ingrid 3 år, hun bor på en øy sammen med mor, far, bestefar og tante Barbro som ikke er helt som hun skal i hodet. Øyen er liten, og det er hardt arbeid og fars lofotfiske som gjør at de får det til å gå rundt. Dette er ikke en bok om slit og sult, ei heller om mangler og ensomhet, men en ettertenksom beretning om livet på lille Barrøy, ytterst i havgapet nord i Norge.
Historien er ikke kun skrevet fra Ingrids synsvinkel, men handler om hele familien, om de usynlige reglene som får oss til å gjøre det vi gjør.
Noe som gjorde inntrykk på meg var beretningen om hvordan jentene ikke fikk en stol å sitte på i generasjonen før Hans som nå er matfar på gården. Da sto kvinnfolka ved bordet og spiste. Svigermor fikk sin egen stol å sitte på, først når hun hadde født sin første sønn.

Mange små hendelser er flettet inn i denne beretningen som gjør den levende og spennende å lese. Språket er av en annen verden, lyrisk som det vakreste dikt, men jordnært og folkelig med nok driv til å gjøre boken til en "sidevender". Denne boken gjorde godt å lese, og jeg forstår godt hvorfor så mange bokelskere har nominert denne til Bokbloggerprisen. Jeg brukte en lang, lat lørdag på å lese denne boken, og en bedre måte å tilbringe en fridag i solen finnes ikke.
På bloggen Artemisia finner du en fin omtale, og en liste over mange flere omtaler. Jeg sier som Anita, bøker som denne skrives det ikke mange av!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2013

Sider: 245

Kilde: Biblioteket

Terningkast: 6