Du har sikkert opplevd det selv: Mamma drar på jobbreise og lar pappa sitte igjen med ansvaret. Og en lang liste med ting han må huske på mens hun er borte. Den viktigste tingen på den lista er at han IKKE MÅ GLEMME MELKA.
Dessverre er det akkurat det han gjør. Så neste morgen, før frokost, må han ut og kjøpe melk. Men hvorfor tar det så lang tid?
Faren i Heldigvis hadde jeg melka har en ellevill historie å fortelle. Klart det er vanskelig å komme seg hjem i tide når man støter på tidsreisende dinosaurer, ildsprutende vulkaner og dansende dverger underveis. Heldigvis hadde han melka.
For meg som er bergenser og har et språk kjemisk fritt for a-endinger, leser jeg tittelen som "Heldigvis hadde jeg melket". Dette betyr jo noe helt annet, men selv om jeg vet (av teksten bakpå boken) at det er melken det er snakk om, så henger ikke hodet med.
Å henge med i handlingen i denne boken er ikke problematisk, det gikk i en drivende fart, og selv for meg som er en voksen dame, så var den gøy å lese. Illustrasjonene til Skottie Young er i en klasse for seg, og jeg satt lenge ved noen av dem for å nyte alle detaljene. Teksten er humoristisk, vi møter sjørøverdronningen som aldri har hørt om å gå planken, og når faren må demonstrere blir han i siste liten reddet av at en taustige daler ned foran øynene sine. Det er professor Steg i sin "svevende-ball-person-fartøy", som kommer ham til unnsetning. Disse sammensatte ordene går igjen i boken og gjør den forunderlig artig å lese. De to blir ikke helt enig i om de er i fremtiden eller fortiden, men sammen forsøker de å finne tilbake til den tiden hvor barna hans sitter og venter på melken.
Dette er en barnebok for de som har begynt å lese selv, jeg vil anslå 9-13, og som gjerne er interessert i dinosaurer, vampyrer, vulkaner, tidsreiser U name it!
Les gjerne om Elins møte med forfatteren i forrige måned.
Forlag: Schibsted
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 125
Sjanger: Barnehumor
Kilde: Leseeksemplar
 |
Denne boka er så herlig! Da jeg leste den for første gang, fikk jeg umiddelbart følelsen av at Gaiman selv er en sånn type far... :)
SvarSlettDen er forøvrig delvis skrevet som et svar på en av de tidligere barnebøkene hans, nemlig "The Day I Swapped My Dad for Two Goldfish". Gaiman mente at fedre ble litt uheldig behandlet av den boka (de fremstår som litt ubrukelige), så her ville han skrive om en skikkelig kul far. Det fikk han til, synes jeg!
Jeg gleder meg til å lese mer av hva han har skrevet - jeg er sikker på at han er en skikkelig kul far. Så at illustrasjonene i min norske og den engelske boken er laget av forskjellige tegnere, tror vi kom godt ut :)
Slett