Foto: DnS |
I dette stykket er det musikk og sang, men det er ikke en musikal. Skuespillerne går ut av virkeligheten i de mange musikalske innslagene. For å få denne iscenesettelsen til å fungere har Thea Hjelmeland gjort en kjempejobb. Hun har omarrangert musikken kun med stemme, og er med på scenen som en "usynlig" ånd i bakgrunnen. Dette var veldig stemningsfullt og fungerte godt i mine øyne.
Handlingen er såre enkel: Et voksent par bosatt i Loddefjord sliter med forholdet. Sønnen deres kommer hjem og forteller at han skal gifte seg dagen etter. En trafikkdrept lillesøster spøker i krokene, og ubehandlede følelser rundt denne ulykken for mange år siden, har skakkjørt hele familien.
Her var mye kraft nerve i stykket, og som publikum forandret det jeg trodde det skulle handle om seg underveis. Derfor ble også stykket i mine øyne, bedre og bedre etterhvert.
Jonatan Filip spilte en troverdig Tom, en karakter tatt rett ut av det som i mitt hode er miljøet i disse blokkene i Loddefjord. Han er sint og uvøren, og en sånn type en ikke vil møte en sein kveld på by`n. I begynnelsen av stykket trigget han noe i meg, som satte meg litt ut av spill. Ingvild Bygdnes var hans motspiller og kjæresten Emilie. Hun spilte også veldig godt, men jeg kunne ønske at den vakre sangstemmen hennes hadde kommet enda tydeligere frem.
Bak scenen har Lasse Kolsrud gjort en kjempejobb med å sy sammen Gryttens tekster og Nilsens musikk til forståelig teater. Han startet sin regissørkariere for 15 år siden med Bikubesong, noe som resulterte i Heddajuryens debutantpris i 2004. Med dette stykket er det Grytten som debuterer, for tekstene er det første Frode Grytten har skrevet direkte for teater.
Jeg flesker til og kaller dette stykket fantastisk. Fordi det er veldig her og nå, satt i et miljø alle kan kjenne seg igjen i. Her er mye sterke følelser om skyld, anger og tilgivelse, mye latter og litt tårer. Det er fantastisk fordi jeg fikk mye mer enn jeg kom for, og det er alltid godt. All honør til Frode Grytten, Thea Hjelmeland og Lasse Kolsrud som har fått dette til!
Høres ut som en dysfunksjonell familie dette:)
SvarSlettDet er moro når noe en er skeptisk til viser seg å være strålende :)
SvarSlettJeg er for sjelden på teater, men tenker på å dra helt til Bergen for å se Medealand til høsten
Nå måtte jeg inn på DnS sin side for å se hva Medealand er for noe. Ser at den går samtidig med Vaffelhjarte, den har jeg lest og gleder meg vilt til å se den på teateret. Med mitt årskort skal jeg selvfølgelig se Medealand også. Hvorfor har du blinket deg ut akkurat den?
SlettJeg har lest - og likt Medeland. Og jeg har et girlcrush på Sara Stridsberg og det hun skriver :) Bergen er det eneste stedet jeg fant som setter opp stykket
SlettHva handler stykket Vaffelhjerte om?
Sjekk ut denne: http://tinesundal.blogspot.no/2014/01/vaffelhjarte-av-maria-parr-bok-og-teater.html Det er en barnebok, men den sjarmerte meg i senk. Medealand er nå bestilt på biblioteket, tusen takk for at du tipset meg om dette :)
SlettNoen ganger savner jeg tiden med små barn; jeg går glipp av mange morsomme barnebøker. Vil tro Vaffelhjerte blir bra teater. Kos deg :)
SlettDette høres spennede ut.
SvarSlettDen minner jo i det du boka til Frode Grytten som heter Bikubesommer, en fantastisk morsom bok.
Ja Bikubesong kan nok minne om dette. Sammen med John Olav Nilsen & Gjengen sin musikk ble det supert teater.
SlettJeg har jo bodd i området der ute og jeg fikk lyst til å se stykket nesten bare på grunn av det.Neida, men jeg går jo aldri i teateret lenger så kanskje det er på tide å begynne igjen.
SvarSlettSom du sikkert skjønte var jeg og venninnene mine begeistret. Rammen, bare en stue i en blokk i Loddefjord og en skakkjørt familie var enkel men tjente til sitt formål. Gå å se det!
Slett