Privatliv av Noêl Coward på DnS

Vi fire teaterjenter er ofte på teater, i og med at vi har årskort og ser alt som går på DnS. Som oftest er det rett fra jobb, og full fart hjem etterpå, men av og til slår vi ut håret med middag, vin og lystig samvær før forestillingen. Denne gang spiste vi middag på Ruccola for å komme i stemning til det lystige stykket Privatliv.

Foto: DnS

DnS presenterer:
Finnes den eneste ene? Hvorfor søker vi stadig tilbake til kjærlighet som ikke fungerer? Er lidenskap avhengig av turbulens for å blomstre, eller kan et harmonisk forhold være tilfredsstillende?
Noël Cowards klassiske komedie tar parforholdets og tiltrekningens vesen på kornet i en florlett og elegant intrige, hvor skjebnen fører sammen to eks-elskende, Amanda og Elyot, i tilstøtende hotellrom – vel og merke med hver deres nybakte ektefelle på slep! Konsekvensene av sammentreffet får selvsagt ringvirkninger. Ikke bare for de to som har levd sammen før. Men også for deres nye livsledsagere. Må deres nye partnere, Victor og Cybil, vike for gammel kjærlighet, eller er det best å la ting forbli slik de er?

Dramatikeren, skuespilleren, danseren, sceneintruktøren og komponisten Noêl Coward skrev Privatliv på 1930 tallet, noe kostymer og språk bærer preg av. Det hele er elegant, lett og lystig og hold dere fast (siden det kommer fra meg) veldig morsomt!
Det er et lite ensemble med bare 5 skuespillere, de fire på bildet over og Remi Folgerø som gjør mye av seg i den lille rollen som den franske hushjelpen.

Litt om handlingen:
De to parene er på bryllupsreise, og havner på rom ved siden av hverandre. Det viser seg at Elyot og Amanda (de kledd i sort) har vært gift før, og skilte seg for 5 år siden. Det kommer tydelig frem at parene ikke har funnet en god match i sine respektive ektefeller, mens Elyot og Amanda helt tydelig er skapt for hverandre. De rømmer til Amandas leilighet i Paris, og tar opp igjen livet sitt som det var, med krangling og slossing. Victor og Cibyl slår seg sammen og greier å oppspore de to andre, og dukker etter en stund opp i leiligheten, og vi får et drabalig oppgjør.

Det er veldig vanskelig å gjengi handlingen så det gir stykket rettferdighet, det er morsomt og blir aldri teit og kjedelig. Slutten kommer også brått på, så en slipper å sitte å lure på hvordan dette her skal ende. Vi får en god dose moral, og jeg tok meg i å sitte å "heie" på de som oppfører seg dårligst, fordi de tross alt er mest tro mot sin egen personlighet.

Det var ikke mange bergensere som hadde funnet veien til DnS Storescene i går, tror jeg aldri tidligere har opplevd en så tom sal. Kom dere på teater folkens, dette stykket fortjener bedre besøk enn som så!