Det stumme rommet av Herbjørg Wassmo

Etter å ha hørt Marit A. Andreassen lese Huset med den blinde glassveranda, var det ingen vei utenom, jeg måtte få med meg den neste boken.

Det stumme rommet er altså andre boken i Tora-trilogien, som ble belønnet med Bokhandlerprisen.
Til tross for at Tora kommer i kontakt med nye mennesker og til og med får en kjæreste, blir hun gående alene med hemmelighetene sine. Det er så mye hun ikke kan snakke om, for hun er «tyskerunge», og hun må skjule at hun er blitt gravid. Stefarens seksuelle overgrep har gitt henne en kunnskap om seksualitet som gjør at hun må bli ensom. Det stumme rommet er en sterk og gripende skildring av et ungt kvinnesinn.

Jeg var så begeistret etter første boken at fallhøyden nå var større, men jeg ble ikke skuffet. Herbjørg Wassmo forteller videre om det harde livet på øyen i nord, og om Tora sin skam og angst for "farligheten".

Måten hun i begynnelsen av boken beskriver stormen, og ødeleggelsene etter denne er helt fenomenal. Tankene folk gjør seg når de skal rydde og bygge opp det lille samfunnet sitt igjen, er preget av både styrke og veikhet, og viser hvordan sterke sjeler kan gi livsmot til de som bare tafatt står å skuer utover den ødelagte bygda. Tora har det godt, så lenge det en tid er Sol det blir tisket om, og så lenge Henrik er på straff. Dessverre kommer han tilbake, og jeg lytter med klump i magen, til hendelsene videre.

I denne boken står Tora konfirmasjon, og er heldig å bli sendt til fastlandet for å gå på skole. Det er når hun er her og endelig har funnet roen blant venner, at det går opp for henne at hun er gravid.
Denne boken slutter også på en sånn måte, at neste bok blir bestilt med en gang. Er det lov å håpe på en happy ending?