Fasadefall av Liza Marklund - tiende og ferskeste bok i serien

Journalisten Annika Bengtzon som er hovedfigur i Fasadefall, og de ni andre bøkene i serien, har jeg fulgt siden første bok. Jeg har likt bøkene veldig godt, men lunkne omtaler om denne siste skrudde ned forventningene mine.

Boken starter temmelig rått med tortur av den tidligere riksdagsmannen Ingemar Lerberg. Torturistene lar ham så vidt leve, når de endelig gir opp å få ut av, ham hvor hans kone Nora er. Nora, på sin side er sporløst forsvunnet.
Når vi nå treffer Annika igjen er hun skilt fra Thomas, og har flyttet sammen med sjefen hans Jimmy, og hans to barn. I deres leilighet, som tidligere var hans, bor de nå hele gjengen, og det er ikke alltid fred og fordragelighet. De har det hengende over seg at Jimmy har blitt tilbudt en ny, spennende jobb i en annen by, men Annika har vanskelig for å se at de kan flytte barna hennes med seg, vekk fra Thomas, selv om han ikke er flink å ta seg av dem.
Den private historien rundt Annika har alltid vært en stor del av disse bøkene, så også denne gangen, selv om hun ikke roter seg inn i livstruende situasjoner, sånn som hun pleier. Hun krangler ikke med noen, og trenger ikke haste fra jobb for å rekke barnehage, ingen barn blir syke eller bortført, så endelig har Annika fått lov å "lande litt".
Sjefen hennes derimot Anders Schymann stormer det litt rundt. En 20 år gammel sak blir blåst liv i, og han må stå for ting han har sagt og gjort i denne gamle saken, som har paralleller til den saken Annika egentlig graver i.
På Rikskrim mer eller mindre kaprer kriminalsjef Q, Nina Hoffman. På sin første dag på huset, vil han ha henne over i en stilling hun ikke var forberedt på, noe som medfører at hun må ha med Annika å gjøre igjen.

Jeg har syntes at bøkene i denne serien har vært utrolig spennende, og ofte i overkant dramatiske. Denne gangen derimot, steg ikke pulsen nevneverdig. Jeg hadde lest ferdig hele boken uten å sikre meg en smakebit, for jeg venter alltid på et litt spennende avsnitt... For all del det er mye som skjer i denne boken, og den er aldri i nærheten av å være kjedelig. 

Annika får en praktikant i fanget, sønnen til en i styret, og tenk, hun behandler ham pent. Han viser seg til og med å være en oppegående kar, som det er litt tak i. Hun besøker miljøet til den forsvunne Nora, og det er vel med litt sarkasme hun beskriver dette litt snobbete husmormiljøet. Thomas, som sliter med den avkappede hånden sin, roter seg også opp i noe tull på nettet, som han absolutt ikke må bli tatt for. Og så er hun litt stygg med oss bloggere da. Mannen bak bloggen "Sannhetens lys" kan ikke være riktig rett i hodet sitt, og dette med blogging blir satt i et dårlig lys. Vel, det tåler vi :)

Her er rekkefølgen hvis du vil begynne på begynnelsen:
Studio sex (1999) – som utspiller seg åtte år før Sprängaren.
Paradiset (2000) – en direkte fortsettelse av Studio sex.
Prime time (2002) – tidsmessig mellom Paradiset og Sprängaren.
Sprängaren (1998)
Den röda vargen (2003) – en frittstående roman som starter der Sprängaren sluttet.
Nobels testamente (2006)
Livstid (2007)
En plass i solen (2008)
Borderline (2011)
Fasadefall (2013)

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2013

Sider: 402

Kilde: Biblioteket