Johan Theorin`s siste bok i Ølandskvartetten - Gravrøys

Kosestund på balkongen

Har du lest de andre tre bøkene i Ølandskvartetten, er jeg sikker på at du venter med lengsel på denne siste og avsluttende boken fra Johan Theorin. Jeg fikk hagemøbler brakt på plass, og tilbrakte noen vårlige timer på balkongen i går, for å nyte årets første glimt av vår og selvfølgelig denne absolutt velskrevne boken. Når jeg poster dette er det snakk om sekunder siden boken ble lest ferdig, og jeg trenger ikke tenke meg om når jeg uttaler at Gravrøys gir en verdig avslutning på serien.

Forlaget oppsummerer handlingen slik:
«Spøkelsesskipet kom glidende ut fra mørket, fram over det svarte vannet i sundet, og vek ikke unna for noe eller noen. Gutten i gummibåten rakk ikke å komme seg unna da skipet dukket opp. Den lille farkosten av luft holdt på å kantre i kollisjonen, men i siste øyeblikk greide han å komme seg helt inntil stålskroget og fortøye sin egen båt i relingen. Skipet reiste seg over ham. Det var oljete og rustent, som om det hadde seilt på havet i årtier. Ingen beveget seg på dekk, men dypt inne i skipet dunket det en motor, som et levende hjerte. Gummibåten sprakk og tok inn vann, så gutten hadde ikke noe valg. Han strakte hendene opp mot relingen og klatret om bord.»



Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil.
Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste …

Hvis du har lest de andre bøkene i serien, kan du alt om den skjønne Gerlof og de flotte naturstemningene som Theorin greier å få frem i disse bøkene sine. Denne skuffet ikke i det hele tatt. I tillegg til denne kvartetten har han gitt ut en skikkelig ekkel bok som heter Sankta Psyko, den anbefaler jeg deg også å lese.

Rekkefølgen utgitt på norsk:

Skumringstimen 2008

Nattefokk 2009

Blodleie 2010

Gravrøys 2014

En liten smakebit:
Bak seg hørte han en hvesing. Nærmere og nærmere. Han snudde seg og så de utstrakte hendene. På vei mot ham. Jonas lukket øynene og kjente at buksene ble fylt av varme. Han tisset på seg.
Samtidig kjente han at ståldøra dirret mot ryggen hans - noen på den andre siden var i ferd med å åpne den. Et annet monster? Jonas krøp sammen i den våte shortsen og hørte det gnisse i døra. Den ble skjøvet opp så bestemt at han ble føyset til side.
Så kom det noen ut, først en fot iført lærstøvel, så et bein i jeans og så et par løftede armer.
Armene holdt en øks.

Gravrøys har fire fortellerstemmer i tillegg til Gerlof sin. Den ene handlingstråden starter i 1931 og vi følger historien frem til i dag. Her møter vi  den 13 år gamle Aron og stefaren Sven som emigrerer til, noe Aron har fått fortalt er Amerika, men Sven har tatt ham med til Russland. Det arbeidernes paradis som Sven har sett for seg, finnes ikke, og de to blir plassert i en av Josef Stalins mange arbeidsleirer. En fantastisk beretning om å overleve under disse tøffe forholdene. Aron dukker også opp i historiens nåtid, som en gammel mann med hevntanker. I tillegg hører vi Lisa, som er underholder på Ølandic Resort, og 13 år gamle Jonas som er på jobbeferie hos sin onkel og tante på det samme ferieanlegget.
Disse fire stemmene er tydelig merket med overskrifter, så det er lett å følge med når en leser. De har alle sin egen skjebne så en blir fort glad i karakterene, selv om alt de gjør ikke er udelt positiv. Hovedpersonen Gerlof er den gamle mannen som vi kjenner fra de andre bøkene. Han bor på gamlehjem hele året, men noen måneder om sommeren bor han i sin egen lille hytte. Han har bodd hele sitt liv på Øland, og kan mye om omgivelsene. Han er en skarping med omtanke for sine medmennesker, så folk betror gjerne sine problemer til ham. Selv om han hører dårlig og er temmelig skral til beins, kommer han seg rundt for å finne ut av ting.
Jeg elsker stemningen i disse bøkene, både natur- og landskapsbeskrivelsene men også måten de innfødte tenker på innflytterne, eller (fysj) "stockholmerne", som er de verste.

Mine antenner som plukker opp usannsynligheter, klisjèer, og gjentagelser fikk stå og samle støv, for i Gravrøys gikk lesingen helt friksjonsfritt. Dette er vel det vi kaller en "slukebok", jeg leste første halvdel på balkongen, i solen, neste kvart på kvelden om lørdagen, og søndag sto jeg tidlig opp for å lese ferdig før huset våknet. Den holdt meg altså fengslet i sinn og skinn og kvalifiserer galant til en 6`er. 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014

Sider: 462

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 6