De uønskede av Yrsa Sigurdardottir

Etter å ha hørt Runa Eilertsen lese en av de nye novellene som Lydbokforlaget gir ut, ble jeg ekstra ivrig etter å høre De uønskede, hvor hun er en av to flinke innlesere.
I 2009 leste jeg Den som graver en grav av samme forfatter, og ga den en 5`er, så forventningene var høye da jeg satte igang.

Odinn blir satt til å undersøke mistankene om overgrep mot barn på Krokur, en behandlingsinstitusjon for gutter 1970-tallet. Undersøkelsene  avdekker et umenneskelig regime. To unge gutter har  dødd under brutale omstendigheter. Etter ekskona Láras død har Odinn hatt ansvaret  for deres datter Rún, og etter hvert påvirker undersøkelsene hans eget liv. Men Ódinns undersøkelser skrider frem, introduseres leseren for de grusomme hendelsene som skjedde på Krokur, og han innser gradvis at ekskonas død slett ikke var en ulykke, slik de hittil hadde trodd.

Det hele begynner ganske rolig og forsiktig, med introdusering av de to fortellingene, som går parallelt. Runa leser historien fra 1974 hvor vi er på guttehjemmet, og Aldis på 22 år er fortelleren. Jan Martin leser "nåtid" hvor Odinn er fortellerstemmen. Han får raskt mye å henge fingrene i, når han skal avklare forholdene på det gamle behandlingshjemmet, samtidig som han begynner å grave i forholdene rundt ekskonas død. Han har også ansvar for datteren Run på 11 år, noe han er lite komfortabel med. Hun sliter med ettervirkninger etter morens død, og må få hjelp av psykolog. Det meste av handlingen i nåtid, handler om Odinn og Run, og mindre om behandlingshjemmet han etterforsker.
Historiene står ganske langt fra hverandre i handling, bare det at Odinn skal skive en rapport om hjemmet, knytter dem sammen, men etterhvert som handlingen skrider frem nærmer de seg hverandre på et vis.
I begge historiene oppstår det episoder, med lyder og lukter i huset, som de ikke finner en forklaring på. Dette er skrevet godt inn i handlingen, og gir en litt spooky stemning. Det blir etterhvert ganske fengslende å høre på, selv om jeg ikke kan bruke ordet kjempe-spennende. Bare to episoder får meg til å sperre øynene opp, når Aldis i 1974 sitter nede i kjellerboden og finner alle brevene som styrerne har holdt skjult for barna, og så helt på slutten, jeg så den komme, men den ga meg allikevel frysninger.

- - - - - -      - - - - - -      - - - - - -      - - - - -      - - - - -      - - - - -      - - - - -      - - - - -

Kanskje jeg begynner å bli i overkant tykkhudet, for i det siste skal det mye til før jeg synes en krim er skikkelig spennende. De to bøkene jeg har grøsset av de siste ukene, har ikke vært krim i det hele tatt, men grøsselige gode romaner. De uønskede ligger seg på samme spenningsnivå som Gravrøys, Fasadefall, Harry Quebert, Stolpesnø, Alfabethuset, Ridderkorset, Før du døde, Sjeler av vind, en god 5`er men ikke hyperspennende.

Djevelanger er vel den eneste boken i februar/mars som har fått pulsen min til å øke, og i januar var det Gapestokk som førte til utslag på Richters skala.

Dette er Yrsa Sigurdadottir sin 8`nde kriminalroman, hvorav 6 har blitt oversatt til norsk.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 12 februar 2014

Lyttetid: 11 timer

Kilde: Lytteeksemplar