Alle mine triste horer av Gabriel Garcia Màrquez

Det var Eli på bloggen Ellikkens bokhylle som gjorde meg oppmerksom på en forfatter jeg ikke har lest noe av. Hennes begeistring smittet over på meg, både med innlegget om forfatteren og omtalen av boken Alle mine triste horer. Ta gjerne en titt på hennes omfattende kunnskap om forfatteren og den flotte omtalen av boken!

Tittelen kan vitne om en historie om en gammel gris, men sånn er det ikke, ikke handler det om billige, glorete gledespiker heller. Vi følger hovedpersonen i et år, fra dagene før han fyller 90 og hele året frem til neste bursdag. Han har aldri i sitt liv vært forelsket men da han rundet 50 år, hadde han loggført 514 erobringer, som han stolt bekrefter at han har betalt for.
På 90 års dagen ringer han sin venninne og innehaver av et gledeshus og bestiller en jomfru til kvelden. Samme kveld møter han opp og finner en 14 år gammel jente sovende på rommet sitt. Han blir betatt av den sovende jenten og får seg ikke til å vekke henne. Etter dette får gamlingen et nytt syn på livet.


Boken er bare på 143 korte sider, dette gjorde det mulig for meg å lese hele historien i ett strekk, noe som forsterket inntrykket og gleden. For jeg likte det jeg leste veldig godt. Språket hans er formidabelt, lyrisk og malerisk som den beste kunstner, her er spenning og driv, men det som springer mest i øynene på en, er de flotte skildringene av kjærligheten mannen har til den unge piken.

Han har mange betraktninger rundt det å bli gammel, for eksempel denne som jeg kjenner meg godt igjen i:
Saken er bare den at de første forandringene skjer så langsomt at de knapt merkes, og man fortsetter å se seg selv innenifra som man alltid har gjort, men de andre merker dem utenifra.

Dette ga mersmak, nå tenker jeg at jeg vil lese en av bøkene som regnes som hans hovedverk, Kjærlighet i koleraens tid.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2004/på norsk 2005

Sider: 143