To venner av Amalie Skram - en kort oppsummering

To venner er andre del av Hellemyrsfolket. Her følger vi Sivert, barnebarnet til Oline og Sjur Gabriel som vi ble kjentmed i første del. Jeg valgte meg lydbokversjonen, og Eilif Armand leser på en vidunderlig måte. De gamle, glemte bergenske vendingene klinger så fornøyelig, at jeg sitter og humrer for meg selv.

Romanen starter med at det går en liten, gammel kone nedover Stølegaten. Hun er full, og har følge med en svirebror som heter Tippetue. Barna henger som en hale etter de to og erter dem. De kommer til døren til huset til Madam Tønnesen, som er datteren til Oline. Hun vil ikke vite av sin mor og jager henne på dør, hvorpå hun kaster en stein gjennom vinduet hennes.
Sivert bivåner også farmorens oppførsel i gaten, og blir veldig lei seg etter Tippetue har dradd underskjørtet av Oline for å bytte det i sprit. Barna erter Sivert, og han vil for alt i verden rømme fra Bergen.
Nå går handlingen over til å handle om Sivert som har tatt hyre på barken "To venner" som setter kurs mot Jamaica. Sivert er sjøsyk og blir plaget av skipskameratene sine. Han ser mørkt på livet, og ønsker seg hjem igjen. Når sjøsyken slipper går alt bedre, og han finner seg til rette. De passerer Madeira og NorOstPassasjen, på sin vei til Kingston. Jamaica, landet der menneskene er sorte og holder apekatter. I brevet sitt hjem litt senere har han en fornøyelig beskrivelse av menneskene i Kingston.
Hjemme i Bergen får Marte besøk av en gammel bonde, med knytte og knortekjepp. Han har fisk og poteter med til henne, mens han tigger om mat. Marte vil hive ut svigerfaren Sjur Gabriel, men Jens kommer hjem, og tar seg kjærlig av faren. Samtidig kommer postmannen med brev til Bryggeriarbeider Jens Gabrielsen. Brevet er fra Sivert, og de bestemmer seg for å vente på datteren Trine med å lese det, for hun leser best av dem alle.
I brevet skryter Sivert av at han reddet skipet fra å gå under, og når Marte har lagt seg ligger hun og grubliserer på at Sivert burde fått betaling for sitt mot. Neste dag har hun seg avsted til kontoret til rederiet, hvor hun får Konsul Smith på det indre kontor i tale. Han overrasker henne ved å be henne komme igjen dagen etter kl. 10:00 for da er kassereren tilstede.
Denne gang går hun skuffet fra konsulatet, for historien til Sivert har ikke rederiet hørt om, og må være en av Siverts mange løgnhistorier.
Tilbake til mannskapet på To venner. De ligger lenge til kai i Kingston. De har landlov og Sivert har sett seg ut Emmeline, en jente han vil bli kjent med. Han er først i huset og drikker rom med de fire jentene, inntil de andre kommer rekene sammen med kokken. De erfarne mennene stikker av med jentene, og etterpå lar han seg hundse av kokken som drar frem farmorens drukkenskap. Siver sverger på å slå ham flat, og det senere lykkes det ham å knuse nesen hans.
Før de legger fra kai i Jamaica får de ombord to franskmenn som skal være med til Marseille. Sivert blir venner med dem og de spiller poker om kveldene. Når Sivert er tom for penger, forsøker han å stjele tilbake mynt fra dem, noe han lykkes med helt til det blir oppdaget. De kniper ham, men sladrer ikke, men Sivert føler seg ussel, og vil ikke ha noe med dem å gjøre lenger. Når de ankommer Marseille går disse herrene av, mens Sivert gjemmer seg.
Ferden videre blir dramatisk, fra Lisboa til Bergen skal de frakte salt, men de kommer inn i en grusom storm. Etter flere døgn ved pumpene sender kapteinen mannskapet i kahyttene for å hvile. Han leser salme for sjøfolk i havsnød og Fadervår for dem, før de får sove. Sivert angrer voldsomt på alle løgnene han har fart med. Han tenker med angst på kokken som har falt over bord, og ber høyt og febrilsk om tilgivelse. Senere blir mannskapet vekket av kapteinen, han gir dem te og mat fra sitt private forråd. Før han selv går til køys for noen timer setter han Sivert til å holde utkikk.
Det er så vidt To venner holder sammen. Fokkemasten har knukket, og riggen er kappet. Baugen står opp og akter ligger lavt i vannet. I siste liten får Sivert øye på et rødt lys og gjør et anskrik som redder mannskapet før båten forsvinner i bølgene. Boken avsluttes ved at Sivert lettet synker sammen i bunnen av livbåten.

Forlag: Fono lydbok

Lesetid: 5 timer og 20 min

Boken utgitt første gang: 1887

Lest av: Eilif Armand

Det er noen livaktige beskrivelser hun får til av både livet ombord, av forholdet mennene imellom og av stormene. Lurer på om hun drev med research på samme måte som moderne forfattere gjør, for dette kan hun ikke ha opplevd selv. Jeg lot meg rive med av denne historien, og gleder meg til å ta fatt på neste S.G.Myhre - navnet fikk vi forklart i
To venner.
Skipet To venner er en brigg, en båt som ligner veldig på vår kjære Statsraad Lehmkuhl, kanskje den er en brigg?