Christina Fiori Mørk støter på uventede utfordringer, ikke minst da det viser seg at Maria Bergstrøm var på sporet av et kunstmysterium med Edvard Munch i sentrum.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Sider: 487
Kilde: Biblioteket
Christina Fiori Mørk var en spennende dame å bli kjent med. Heldigvis er hun singel, for jeg blir så stresset av å ha overarbeidede hovedpersoner, som må takle vrange ektemenn og henting i barnehage. Christinas privatliv krydres av en ukjærlig halvfransk mor og en død lillebror.
Den andre hovedpersonen er Maria Bergstrøm som blir drept i begynnelsen av boken. Hennes personlighet lærer vi å kjenne etterhvert som etterforskningen skrider fram. Det dukker skjelletter fram fra mange skap, og det er ganske folksomt i denne historien. Vi følger livet i redaksjonen til tvselskapet hvor Maria arbeidet, etterforskningsmiljøet rundt Christina, og en journalist i Expressen, Runa Jæger, får litt mer oppmerksomhet enn de andre.
Historien er helt kronologisk, uten hopping i tid, og hver gang fokus endres fra person til person er det tydelig merket. En lett bok å lese med andre ord, som lar deg bruke all din energi på å holde på spenningen. For spennende er det, jeg leste til tider med kulerunde øyne, og bet meg ivrig merke i små ledetråder som ble lagt ut.
Sånn var ståa de første 300 sidene. Nå går etterforskningen går over i å dreie seg mer om Marias egen lille etterforskning. Hun har kommet over en historie om et Munch-bilde som en nordmann skal ha stjålet fra noen franske bønder. Vi menger oss med fiffen i Norge, og dette miljøet verken fenger eller imponerer meg, så derfor føler jeg at spenningen svant hen de siste 180 sidene.
Det har blitt skrevet mye krim hvor hovedpersonen er journalist eller etterforsker, så jeg var litt spent på hvordan hun skulle klare å være original i sin krimfortelling. Hun har fått frem en fin karakter i Christina, selv om hun ødela mye for seg selv med sånn som hun ble fremstilt på slutten.
Hun sier selv at hun har skrevet en røverhistorie, men bruker virkelige navn på kjendiser og bedrifter for å gjøre historien mer virkelighetsnær. For meg blir dette to motsetninger som ikke går sammen.
Vil påstå at dette er det vi kaller tradisjonell krim, med styrke i hennes kunnskap om miljøet boken er satt i. Det kommer nemlig tydelig frem av hvordan hun beskriver tempo og struktur i både tv- og avisredaksjonen, at hun selv har røtter her.
Dette skriver Aschough om henne på sin nettside: "Anne Cecilie Remen er journalist og vaktsjef i NRK, for tiden frontsjef for NRK.no. Hun har vært økonomiredaktør i NRK og reporter i Dagsrevyen, har jobbet mange år i Dagens Næringsliv og også vært i Aftenposten.
Den andre hovedpersonen er Maria Bergstrøm som blir drept i begynnelsen av boken. Hennes personlighet lærer vi å kjenne etterhvert som etterforskningen skrider fram. Det dukker skjelletter fram fra mange skap, og det er ganske folksomt i denne historien. Vi følger livet i redaksjonen til tvselskapet hvor Maria arbeidet, etterforskningsmiljøet rundt Christina, og en journalist i Expressen, Runa Jæger, får litt mer oppmerksomhet enn de andre.
Historien er helt kronologisk, uten hopping i tid, og hver gang fokus endres fra person til person er det tydelig merket. En lett bok å lese med andre ord, som lar deg bruke all din energi på å holde på spenningen. For spennende er det, jeg leste til tider med kulerunde øyne, og bet meg ivrig merke i små ledetråder som ble lagt ut.
Sånn var ståa de første 300 sidene. Nå går etterforskningen går over i å dreie seg mer om Marias egen lille etterforskning. Hun har kommet over en historie om et Munch-bilde som en nordmann skal ha stjålet fra noen franske bønder. Vi menger oss med fiffen i Norge, og dette miljøet verken fenger eller imponerer meg, så derfor føler jeg at spenningen svant hen de siste 180 sidene.
Det har blitt skrevet mye krim hvor hovedpersonen er journalist eller etterforsker, så jeg var litt spent på hvordan hun skulle klare å være original i sin krimfortelling. Hun har fått frem en fin karakter i Christina, selv om hun ødela mye for seg selv med sånn som hun ble fremstilt på slutten.
Hun sier selv at hun har skrevet en røverhistorie, men bruker virkelige navn på kjendiser og bedrifter for å gjøre historien mer virkelighetsnær. For meg blir dette to motsetninger som ikke går sammen.
Dette skriver Aschough om henne på sin nettside: "Anne Cecilie Remen er journalist og vaktsjef i NRK, for tiden frontsjef for NRK.no. Hun har vært økonomiredaktør i NRK og reporter i Dagsrevyen, har jobbet mange år i Dagens Næringsliv og også vært i Aftenposten.
På bloggen Bokbloggeir finner du et lite intervju med Remen om oppfølgeren
som kommer til høsten:
- Jeg kommer med en oppfølger av På direkten, og håper på at den er klar til høsten. Boka har samme hovedpersoner i politietterforskeren Christina Fiori Mørk og journalisten Runa Jæger. Begge to befinner seg på et sted langs kysten , da Christina tilfeldig finner en drept person utenfor hytta si. Både Christina og Runa blir satt på store mentale og fysiske prøver i denne boken. Det er midtvinters, det er kaldt, det er mye isvann, snø og dårlig vær i et røft kystlandskap. Bok 2 har altså ikke handling i Oslo men i et øysamfunn . Jeg hadde lyst til å skape et nytt miljø rundt mine hovedpersoner, og handlingen dreier rundt nabokonflikter , nedarvet fiendskap gjennom generasjoner , smålighet , farlige hemmeligheter og et mysterium fra krigens dager. Bok 2 har som «På direkten» også et fokus på dynamikken mellom media og politi. Planen min er å komme med i hvertfall to bøker til med Christina, og hver gang vil jeg ha handling fra nye miljøer. Jeg har skrevet manus mens jeg har vært kreftsyk, så det ligger mye vilje og smerte og livsglede i dette for meg, kan Remen fortelle. (sakset etter avtale med Geir)
God morgen! Denne har jeg hatt på listen i en hel evighet så jeg skal passe på å få lest denne før neste kommer. Fint innlegg,Tine:-) Ser at du leser Jamie Ford sin nye bok, den gleder jeg meg til, har ikke fått den inn dørene enda så jeg håper ikke den er langt unna nå. Ha en fin dag:-)
SvarSlettTakk for fine ord Beathe :) Er faktisk så fordypet i Odinsbarn at jeg ikke har åpnet Willow Frost ennå. Etter jobb skal jeg rett til byn og spise med venninner før vi skal i Grieghallen, så det blir ikke mer lesing på meg i dag. Heldig vis er det helg nå :) Super dag til deg og!
SlettHåper du hadde en fin dag i går og at du koste deg i Grieghallen :-)
SlettJeg har tenkt å velge ut noen få krimbøker utove våren, og heller lese andre typer litteratur. Og da står Willow Frost høyt på lista. Holder på med de siste novellene i "Julefortellinger", det er vel på tide å avslutte jula snart!
SvarSlettLitt skeptisk og jeg som vanligvis ikke er redd for å lese noe av forfattere jeg ikke har lest noe av fra før. God helg :)
SvarSlettSå artig at du likte denne, det gjorde jeg også. Eneste at jeg synes den kunen vært litt strammere, og det har forfatteren sagt til meg at den nye boka vil bli. :) Jeg gleder meg også veldig til den! God helg!
SvarSlettJeg har vært litt nysgjerrig på denne, men nå er jeg litt i tvil; skal jeg gidde å begynne på ei bok på femhundre sider, når den ikke holder helt inn? Tenker den får stå på vent inntil videre...
SvarSlettHar ikkurat lasta inn Sanger til Willow Frost som er nevnt over her- gleder meg til den!
Håper helga di er bra!