Lucie av Amalie Skram - årets første bokopplevelse er fra 1888

Godt nytt år alle bokvenner!!  Med bibliotekets ebokBib går det fint an å skaffe seg en bok når en sitter hjemme en dag og alt er stengt. Jeg valgte å tilbringe nyttårsaften og de første timer av 1. nyttårsdag i Amalie Skrams verden.

Amalie Skram var en av våre modige kvinner som for over hundre år siden jobbet for å likestille kjønnene. I romanen Lucie fra 1888 belyser hun de store klasseskillene og gir sitt bidrag til samtidens seksualmoraldebatt.

Vi møter 20 år gamle Lucie, tidligere dansepike på et tivoli, i det hun møter enkemannen Theodor Gerner. Han er en del eldre, og av høyere byrd enn Lucie, men han finner fort ut at han må ha henne. De gifter seg, og ikke lenge etter legger det seg et mørke og en fjernhet over ham. Han sliter med å oppdra Lucie, og er livredd for hva omverdenen skal si om hans kone. Han er skrekkelig sjalu, og straffer henne ved å fryse henne ut, i lange perioder. Hun blir sprø av det og er fryktelig ensom. Hun sniker seg ut og besøker sin venninne Severine, og husvennen Karen, noe Gerner ikke tillater.
I festlig lag blir hun kjent med Løytnant Reinertson og et halvt år senere, når hun reiser ut til Karen i strandhuset hennes dukker Løytnanten også opp der. Hun forelsker seg i mannen, men han forlover seg, og knuser hennes hjerte.
På vei hjem fra fest fører diskusjonene mellom Lucie og Gerner til håndgemeng, og hun løper fra ham og blir ute hele natten. Da blir hun voldtatt av en ekkel mann med en føflekk i ansiktet. Når hun senere finner ut at hun endelig er gravid, er hun redd for at det er hans barn. Når hun ser flekken i barnets ansikt klikker det helt for henne, og fire dager senere dør hun.

Smakebit, når Lucie har hørt på en samtale om likestilling mellom kjønn.
Lucie var ganske fortumlet. Aldrig i sit liv havde hun følt sig så underlig tilmode. Hun var altså like go`som Theodor, og behøved ikke at skamme sig for hun havde vært sån. 
Å gud, kundskab og lærdom og en forstand som fru Rejnertson sin! Å for herlige gaver det var. Det var derfor hun havde det så lejt og vont og lod sig hundse af Theodor, fordi hun ingentingen vidste og ingentingen tænkte. - Tårerne kom styrtende. - Ja, også fordi Theodor heller ikke vidste om så`nt noe, som fru Rejnertson havde talt om.

Hvis du leser smakebiten over kan du tenke at det er et tungt språk, men jeg ble fort vant med det, og syntes det ble ganske fornøyelig. Jeg likte boken veldig godt, de politiske og samfunnsmessige forholdene kommer klart frem, og sier mye om hvordan kvinner hadde det. Jeg gleder meg til å ta fatt på flere av Amalie Skram sine verker.

Dette var den 5. boken i mitt Amalie Skram prosjekt.