 |
Boken inne på Redningshytten vitnet om mange turgåere i går, søndag, og håpet mitt var at det da var trakket opp en skikkelig sti å gå i. Den gang ei, jeg har aldri i mitt lange liv kavet sånn for å komme meg oppover fjellsidene. Mange steder var det spor, dype spor som rakk meg til låret, men der stien var tråkket på barere grunn, blåste merkene igjen, og jeg sto der og lurte på hva jeg egentlig driver med.
Akk ja, mange eksistensielle tanker har svevd forbi i dag på en tur hvor jeg møtte naturen, men ikke ett eneste menneske. Da jeg kunne se toppen, bare fire varder unna snudde jeg meg og så tilbake der jeg kom fra, og fikk øye på snøbygene som kom farende mot meg. Jeg tok en u-sving, lot topp være topp og kom meg ned i en fei. Ja, hvis mitt somle-tempo i løssnøen kan kalles fei da.
Neste gang jeg skal på Gullfjellet skal det være blå himmel, og vindstille.
15 km - 5 timer - 991 høydemeter, får være fornøyd med det :)
 |
| Aldri har jeg vært så glad for å se Redningshytten som da jeg kom ned igjen |
Vi vurderte redningshytten i går, men da snøen og isen kom ble jeg veldig usikker på om jeg våget meg opp der med barna. Var alene hjemme så kunne ikke så godt la de bli igjen hjemme heller... Hvordan var føret oppover?
SvarSlettTil redningshytten altså? Videre forstår jeg at det var litt mer arbeid! Litt kjapp på tastene der! :-) Beundrer motet ditt altså!
SlettI går var det jo nydelig sol, så da hadde det gått bra. Fra parkeringen og opp til Redningshytten var det i dag veldig isete, og jeg vil anbefale brodder. Fra hytten og videre var det myyyyyyyyyyyye snø og sporene var blåst igjen. Det var en sur vind, som ble ekkel da snøen kom. Har aldri vært så trøtt i hele mitt liv, som da jeg kom meg i bilen igjen :)
SlettFøles ekstra godt da! Vi var ute og gikk rundt huset her (Arna) og det var så isete og fælt at jeg ikke tok noen sjanser med toåringen gående for egen maskin eller på ryggen min. Vi prøver igjen neste gang det er sol! :)
SlettÅ snu i tide er en KUNST og absolutt ikke en skam!!! Bedre lykke neste gang- om ikke før, så blir det jo vår og sommer i år også ;o)
SvarSlett24 minus her i dag- da går vi ikke leger enn til postkassa.. (Det blir omtrent en halvtime tur-retur.) Det er nok når det er så kaldt, men det er friskt, da! Kjenner at man lever!!
Smart turgåer du! :) Ingen skam å snu, det er helt sikkert. Topp kan være topp når man føler ubehag og været skifter fort. Bedre å starte på returen! Jeg hadde meg et par skremselsturer i ensomt selskap i fjor sommer, derav den ene hvor jeg ble overrasket av tåke tykk som grøt fra alle kanter. Den følelsen når man er oppå der og ikke ser lenger enn knappe 1-2 meter foran seg uten å vite HVOR noen holdepunkter er.. Puh! Burde snudd når jeg så noe var i emne, men varden var bare der opp... Den kom jammen fort altså. Lærepenge, enkelt og greit. Returen gikk greit med hjertet i halsen, syvmilssteg, ned på feil side, prøve å komme over og nesten gå fast i bratte fjellveggen.. Turen endte bra - jeg var like hel, ganske skjelven og med litt bedre vett for senere turer... No more!!
SvarSlettNyt turene fremover ;)
Eli Kristin
PS - jeg har en giveaway om du vil prøve å vinne et varmt sett i lammeull....? ^_^
Vi "kan" jo fjellvettsreglene, og denne "det er ingen skam å snu" brukes jo i alle sammenhenger. Men, når det virkelig gjelder er det faktisk litt vanskelig å snu, som du sier, toppen er jo rett der. Takk for "klapp på skulderen" der varmer :)
Slett