Fjellturer og ferieturer

søndag 26. januar 2014

Den barmhjertige terroristen av Jan Ove Ekeberg

Den barmhjertige terroristen er Jan Ove Ekeberg`s debut som krimforfatter. Jeg har tidligere kost meg med hans trilogi I sverdets tid, som var en historisk spenningsserie fra 1200-tallet. Han har også skrevet biografi og dokumentarer. Vi kjenner ham også som programleder for økonominyhetene på TV2.

En gruppe norske spesialsoldater i Afghanistan deltar i en aksjon for å drepe Talibans øverste leder. Aksjonen ender i katastrofe: En skole blir sprengt, over hundre barn dør.
Terrortrusselen mot Norge øker, og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mottar informasjon om at en fryktet internasjonal terrorist kan være i landet. Like etter blir en politiker korsfestet til sidedøren på Stortinget med et bombebelte rundt livet. Da politiet rykker inn, skjer det verst tenkelige.
Politiinspektør Asbjørn Krag i PST får saken. Fra rullestolen kjemper den invalidiserte krigshelten en intens kamp mot klokka. Så finner Krag et gammelt sorthvitt-bilde i skrivebordsskuffen hjemme hos sin egen far, og jakten tar en ny vending. Krag risikerer en høy personlig pris for å finne løsningen.

Til dere som har lest og likt de historiske romanene til Ekeberg, og lurer på om dere skal lese denne, kan jeg bare si: "Gjør det!" Tema appellerte egentlig ikke til meg, politikk er noe av det kjedeligste jeg vet å lese om, og når det i tillegg skal handle om krig i Afghanistan, så var jeg en smule skeptisk. Men, når jeg først hadde begynt på boken, ristet jeg fort av meg min kappe av fordommer, og koste meg med det som viste seg å være en spennende krim.
Ekeberg har en fin måte å skrive på, han er flink å sette sammen delhistorier til et troverdig hele, med en god porsjon spenning hele veien.
Dette er en "røverhistorie". Den er ikke tidfestet, men etter en stund skjønner vi at det er etter Utøya. Det er en masse politikere med, og det er litt rart å lese en historie fra konkrete, kjente steder i nåtid, men med oppdiktede personnavn på alle utenom kongen. Sånn må det jo være.

 - Du spionerer på oss, krøpling! Du er ikke den eneste med nattkikkert. Jeg har fulgt med deg siden du satt i bilen... Hva slags kødd er du egentlig? Journalist?
  Asbjørn Krag holdt armene i samme posisjon, med håndflatene åpne.  Jeg er politimann, og jeg leter etter en savnet person. Mannen lo rått: - Purk i rullestol - ingen andre enn journalister juger så jævlig dumt.
Mannen var tettere innpå nå, og han holdt fortsatt balltreet foran seg. Krag tenkte at hvis dette var sikkerhetsvakten til Are Behren, var det dårlig stelt med opplæringen. 

Som utdraget viser, sitter Asbjørn Krag i rullestol, og det blir vi minnet på nesten på annen hver side, i alle fall i første halvdel av boken. Ofte er det halvmorsomme kommentarer, men det blir i mine øyne for mye av det gode. Det hadde vært mye bedre om det bare var antydet. Mannen er også synsk, noe de rundt ham villig drar veksler på. Han selv kaller det intuisjon og erfaring blandet med kunnskap, men han blir stadig vekk bedt om og presset til å synse noe. Dette synes jeg også blir nevnt litt for mange ganger.
Det andre utdraget viser er navnet på lederen av en høyreradikal antiislamsk gruppe. Dette er flisespikkeri, jeg vet, men i mine øyne ligner navnet sånn på Ari Behn, og det ødela lenge for inntrykket man skulle få av denne farlige mannen.

Forsvarsminister Nina Marchand søker hjelp hos Krag når hennes datter blir sett på tv sammen med Are Behren. Datteren Live er heroinmissbruker og moren prøver fortvilet å hjelpe henne.
Krag selv er en krigshelt, men ser vi bort i fra det lærer vi ikke så mye om ham, bortsett fra at han har en far på sykehus, at han er synsk og sitter i rullestol.
Samtidig som politiet må oppklare terroren i Oslo, følger vi fem spesialsoldater på hemmelig oppdrag, som er savnet i Afghanistan. Hjemme i Oslo blir vi også kjent med  Irina, konen til en av dem, som er ute av balanse men tar allikevel opp igjen øvelsesskytingen.
Tempo øker betraktelig når vi bikker midten av boken, og selv om jeg reagerer på en del ting, og sier "røverroman" til meg selv noen ganger, så går lesingen fort, og jeg er ikke tilsnakkendes.
Mot slutten får vi nok avklaringer til at denne leseren er fornøyd, men jeg sitter med en tanke om at denne boken ikke bidrar særlig til forbrødring mellom religionene. Er du litt "redd" for islam fra før, vil jeg anta at dette kan fyre oppunder fordommer.
Han stiller også spørsmål ved Norges tilstedeværelse i Afghanistan, og stiller Norge i et dårlig lys med hendelsene der nede, men oppførselen til de som tolker koranen overskygger liksom dette.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Sider: 375
Kilde: Leseeksemplar

16 kommentarer:

  1. Det låter väldigt spännande. Hoppas den översätts till svenska. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Takk for smakebiten. Høres ut som en spennende bok. Ha en fin søndag :)

    SvarSlett
  3. Låter spännande, hoppas på en översättning :)

    SvarSlett
  4. Høres ut som en spennende bok, selv om det virker som enkelte ting ødelegger litt for helthetsinntrykket. Navnet Are Behren burde kanskje vært byttet ut her slik jeg ser det, for de fleste ser vel for seg Ari Behn og hva er farlig med han liksom? Fin omtale,Tine:-) og tusen takk for smakebiten:-)

    SvarSlett
  5. Dette hørtes fryktelig spennende ut, tusen takk for tipset :)

    SvarSlett
  6. Jag blir ju ännu mer nyfiken på den historiska spänningsserien.. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Det høres veldig spennende ut samtidig som jeg også tenker at temaet absolutt ikke er noe for meg. Jeg får skrive den ned :-) Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
  8. Interessant anmeldelse, og jeg ble nysgjerrig på boka som jeg i utgangspunktet ikke hadde noen nysgjerrighet for. Jeg leste to slike krimromaner i fjor, eller var det året før- Rickard Spetz- Allahs Tårer, og en annen terroristbok av en norsk forfatter, husker ikke navnet i farta. Gode bøker begge to, men man blir jo litt mett av det samme Afghanistantemaet- i alle fall blir jeg det.. Are Behren, lol, har han gjort det med vilje? Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Som sagt ikke mitt favoritt-tema dette, men trillogien hans var så bra, så jeg måtte prøve. Og det gikk jo fint. Spent på å høre om andre synes det samme som meg om at dette nører oppunder evt. islamfrykt.

      Slett
    2. Akkurat det er jo interessant , om den befester fordommer, nører opp oúnder islamfrykt som du sier..

      Slett
  9. En spännande bok och en författare med stor bredd. Ha en fortsatt trevlig söndag.

    SvarSlett
  10. Dette høres ut som en veldig spennende bok! Merker jeg trenger en god krim i mitt liv :) Ha en fin søndag!

    SvarSlett
  11. Jeg er så spent på denne boken. Har ikke skaffet meg den ennå, men jeg likte veldig godt de historiske bøkene hans.

    SvarSlett
  12. Slik du beskriver din førforståelse av boken minner meg om da jeg skulle begynne på "Allahs tårer" - jeg var skeptisk, men endte opp med den konklusjonen at jeg absolutt skal lese mer spenningsbøker. Og når du sitter med nesen i boken slik du gjorde setter jeg denne på leselisten med én gang.

    SvarSlett
  13. Tror nok neppe jeg skal lese denne, jeg er også sånn som hører Ari Behn av Are Berhen, og sånne småting som du ellers nevnte. Men det er fint å vite,så sparer man seg for det!^^ God søndag!

    SvarSlett
  14. Norsk krim som lät väldigt intressant. Tack för smakbiten!

    SvarSlett