Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk

Det er ikke lenge siden jeg hadde "Det henger en engel alene i skogen" på vent hos Beathe. Lesingen startet kl. 06:00 på Flesland, og gjorde at reisen mot Gardasjøen gikk helt smertefritt. Siden hadde jeg hyppige leseøkter, for denne var ikke lett å få tankene vekk fra. I dag skal du få en smakebit fra den.

Etter å ha lest boken kan jeg ikke hjelpe for å undre meg over hvem som står bak pseudonymet Samuel Bjørk. Boken er utrolig bra, og skårer en 6`er hos meg, så jeg tenker at dette ikke er den første boken som kommer ut av pennen til denne personen. Jeg klarte ikke si at han skriver likt til den eller den, så funderingen min får pågå til det eventuelt kommer for en dag. Fortsette å skrive må han/hun i alle fall.

Vi begynner boken med å bli kjent med politietterforsker Holger Munch. Han får i oppgave å få den nedlagte etterforskningsenheten som han tidligere hadde jobbet ved, opp å gå igjen, i en viss fart. Til det trenger han Mia Kruger, men hun har bikket litt over, og forskanset seg på en øde øy utenfor Hitra. Hennes sørgelige historie får vi også før Munch duker opp på dørstokken hennes og overtaler henne til å bli med tilbake til Oslo.
Dette er to troverdige karakterer, som får mye kjøtt på beina tidlig i historien. Bakgrunnen for hastverket er selvfølgelig saken som må oppklares. En seks år gammel jente blir funnet hengt i et tre i Maridalen. Hun er iført en dukkekjole, har sekk på ryggen og en lapp rundt halsen hvor det står "Jeg reiser alene". Herfra tar spenningen helt av, og med sine korte kapitler og kjappe språk, driver han handlingen fremover, i en forrykende fart. Jeg er imponert over måten boken er bygget opp på. Her flettes stadig nye historier inn, uten at det blir forvirrende. Vi får også anledning til å gruble på hvem som er morderen, og noen tenkte muligheter blir avslørt etterhvert.
Slutten er helt rå, så selv om jeg var på verdens gøyeste høstferie med 30 mennesker, ble boken prioritert fremfor sosialt samvær.

Terningkast 6!

Smakebiten er fra side 303:
Tobias kjente at han ble helt kald. Ikke på utsiden, men innenfor huden. Tankene løp rundt i hodet hans, og han pustet fort selv om han bare hadde ligget helt stille. I all verden? Hva var det som foregikk der nede? Han kom seg på beina i en fart. Det var ikke tid til å legge en plan. Ikke til å pakke heller. han løp tilbake til teltet, tok med seg kniven og kartet han hadde tegnet, og begynte å snike seg nedover lia mot gården.