En liten oppsummering på tampen av oktober

Oktober har vært en spennende lesemåned og med Erik Bertrand Larssens foredrag og bok Helvetesuka tok det helt av. Barfotdronningen kom i butikkene denne måneden, og Bazar forlag var så grei å sende meg boken, selv om jeg leste den på padda i sommer.
Jeg har lest 17 bøker, noe jeg selv synes er alt for mye. Har ambisjoner om å kutte listen til 10, men det er søren ikke enkelt. At jeg har skrevet om alle bortsett fra en, er jeg veldig fornøyd med.
Jeg har også fått mange bøker. En del har jeg bedt om, og disse vil bli prioritert. En god del har forlag sendt meg som en overraskelse, og dette er jeg veldig glad for.

9 av bøkene jeg har lest denne måneden er norske utgivelser i 2013

Sånn ser min liste over bøker lest i oktober ut:

1. Tore Renberg - Vi ses i morgen - 3
2. Frode Eie Larsen - Jordtårer - 5
3. Cecilie Enger - Mors gaver - 5
4. Mo Hayder - Tokyo - 5
5. Marina Fiorato - En bønn for Venezia - 5
6. Samuel Bjørk - Det henger en engel alene i skogen - 6
7. Irina Lee - Shoppingfri - 4
8. Gerard Donovan - Vinter i Maine - 4
9. Mariann Aaland - Det var stille, det snødde - 5
10. Rhidian Brook - Etter ildstormen - 5
11. Elizabeth George - En løgn å tro på - 3
12. Kari-Grethe Stave - Den som synder sover sjelden - 4
13. Erik B. Larssen - Helvetesuka - 5
14. Chris Tvedt - Den blinde guden - 5
15. Margaret Atwood - Tjenerinnens beretning - 4
16. Aina Basso - Inn i elden - 5
17. Inga H. Sætre - Fallteknikk - 4

Dette har jeg lånt:

• Eirik Valeur - Det syvende barnet
• Gerard Donovan - Vinter i Maine
• Aina Basso - Inn i elden
• Inga H. Sætre - Fallteknikk

Dette har jeg fått:

• Rhidian Brook - Etter ildstormen (Aschehoug)
• Bernard Cornwell - Fortet (Bazar)
• Mariann Aaland - Det var stille, det snødde (Gyldendal)
• Irina Lee - Shoppingfri (Pax)
• Katja Kettu - Jordmora (Pax)
• Andrea Molesini - Ikke alle drittsekker kommer fra Wien (Pax)
• Tore Renberg - Vi ses i morgen (Lydbokforlaget)
• Cecilie Enger - Mors gaver (Lydbokforlaget)
• Tre små barnebøker (Samlaget)
• Sarah Quigley - Dirigenten (Juritzen)
• Robert Dinsdale - Forvist (Juritzen)
• Carmen Rodriguez - Chiles døtre (Juritzen)
• Helene Wecker - Golemen & Dsjinnen (Juritzen)
• Kari-Grethe Stave - Den som synder sover sjelden (Commentum)
• Thrity Umrigar - Den verden vi fant (Juritzen)
• Randy Susan meyers - Sannhetens løgner (Juritzen)
• Chris Tvedt - Den blinde guden (Cappelen)
• Jørn Lier Horst - Gravrøvergåten (Kagge)
• Belinda Bauer - Som fortjent (Cappellen)

Denne har jeg kjøpt:

• Erik Bertrand Larssen - Helvetesuka (Stenersen)

Har du lest noen av de samme bøkene som meg?

Fallteknikk av Inga H. Sætre - en utfordring

Vinneren av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2013 gikk til den finske boken Karikko. Gratulerer til forfatterne!! Jeg har lest de to norske nominerte i denne klassen.

Tegneserier har aldri vært min greie. Tror ikke jeg har lest tegneserier siden Donald i barndommen. Har skjønt at denne sjangeren har utviklet seg til å bli noe mye mer enn Donaldnivå, og nå kommer også romaner ut som tegneserier. Ungdomsbøker er heller ikke det jeg leser mest av, siden jeg er forbi min første ungdom, så dette blir en fin utfordring.

Fallteknikk var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, som en av to bøker fra Norge. Det var 14 nominerte bøker totalt fra de nordiske landene. Tidligere har forfatteren mottatt Brageprisen for boken, og hun har mottatt Kulturdepartementets pris for beste tegneserie, begge disse i 2011.

Jeg ble overrasket da jeg hentet boken og så at den var ganske stor. Men, det tok meg 30 minutter å lese den, så skinnet bedrar. Som seg hør og bør i en tegneserie så var det et veldig muntlig språk, mye liksom og ass og sånne ord. Handlingen var også veldig "fjortis", (hva hadde jeg trodd...) jeg hadde følelsen av å sitte på bussen og overhøre samtalen til to naive ungdommer bak meg.
Fallteknikk handler om unge Rakel som flytter på hybel. Hun lever kummerlig, har lite penger og hybellivet blir nok ikke sånn som hun hadde tenkt da hun i trass flyttet fra foreldrene. Hun har heldigvis en venninne som hun er mye med, og de opplever vanlige ungdomsutfordringer sammen.
Boken er nydelig illustrert med noen akvareller, som jeg godt kunne tenke meg å hatt på veggen. Den er pent og ryddig tegnet, og lett å lese med mye luft. Tegneseriesjangeren presser en til å lese sakte, og i noen sammenhenger er dette bra. Skal ikke se bort i fra at jeg prøver meg på den igjen, men da blir det ikke en ungdomsroman, for jeg kjente at innholdet i denne boken ikke passet mitt 46 år gamle hode.

Forlag: Cappellen Damm
Forfatter: Inga H. Sætre
Illustrasjoner: Inga H. Sætre
Sider: 232
Målform: Bokmål
Kilde: Biblioteket

Utfordring nummer to denne uken er Inn i elden av Aina Basso. Dette er den andre boken som var nominert til Nordisk råds pris for beste ungdomsroman. Denne er skrevet på nynorsk, som jeg ikke er særlig fortrolig med, men jeg stiller med et åpent sinn, og håper innholdet gjør at jeg flyter lett gjennom den.

En løgn å tro på av Elizabeth George

Dette er den niende romanen om Lynley og Havers. I september leste jeg Denne dødens kropp, men før det har jeg ikke lest Elizabeth George på lenge.

Forlag: Pantagruel
Original tittel: Believing the lie
Norsk tittel: En løgn å tro på
Forfatter: Elizabeth George
Oversetter: Nyquist & Stokseth
Format: Innbundet
Sideantall: 607
Utgitt: 2012 / på norsk: 2013
Kilde: Leseeksemplar

Handlingen i følge forlaget:
Thomas Lynley sendes på hemmelig oppdrag til Lake District nordvest i England. Han har fått i oppgave å undersøke Ian Creswells drukningsdød. Lynleys oppdragsgiver er Creswells onkel, som er en velkjent og nylig adlet industrimagnat ved navn Bernard Fairclough - velkjent også fordi hans sønn Nicholas er gjenganger i den britiske skandalepressen. Siden Lynley for enhver pris må unngå å bli gjenkjent, ber han sine to venner Simon og Deborah St. James om hjelp. 
Etter hvert som Simon og Deborah graver dypere og dypere i familien Faircloughs historie, revner fasaden sakte men ganske sikkert. Der skjuler det seg en familie hvor ingen unnlater å utnytte de andre gjennom svik, løgn og utpressing. Spørsmålet er bare hvem som er i stand til å gå så langt som mord? 

Elizabeth George sin serie om Lynley og Havers er ikke av den hardbarka typen, men det pleier å være spennende og medrivende å lese. Det var ikke mye spenning i denne romanen, og historien var ikke særlig kriminell heller. En fin historie er det, med et stort persongalleri. Jeg slet litt med å huske hvem som var hvem, og hvem som var gift med hvem, men jeg kom inn i det etterhvert. Det meste av handlingen går med til å bli kjent med familien rundt dødsfallet som boken åpner med. Det fenget rett og slett for lite til at jeg greide å holde oppmerksomheten der den skulle være.

Lynley er bare såvidt med, og noe politietterforskning driver han strengt tatt ikke . Jeg digger Havers og hennes forhold til naboen, men i denne historien driver hun ingen egentlig etterforskning, bare litt snoking, og hun er alt for lite med i handlingen. Ikke før helt mot slutten når alle tråder er samlet, og det hele rundes av, får vi en spennende liten smakebit på fortsettelsen (i neste bok).
Ikke hennes beste dette her, får håpe Just one evil act som kom ut på engelsk i oktober, er litt mer spennende.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2013

Denne tirsdagen har jeg to ungdomsbøker på vent. Bøkene skal hentes på biblioteket så snart det er min tur. 
Vil du se hva andre har på vent i bokhyllen sin må du for all del ta turen innom Beates bokhylle i dag, for dette er siste gangen hun arrangerer "Boken på vent". Alle gode ting må ha sin ende heter det jo så fint, og nå skal Beathe helt sikkert prioritere å gjøre andre gøye ting. 

Nordisk råds litteraturpris ble innstiftet for 50 år siden. I morgen onsdag, deles prisen for første gang ut for barne- og ungdomslitteratur. Prissummen er på 350.000,- danske kroner, og blir gitt til et verk som fyller høye litterære krav, på lik linje med "voksenprisen".
På denne siden kan du se hvilke land som er med og hvilke bøker/forfattere som er nominert. Jeg sjekket selvfølgelig spesielt ut de to norske bøkene som er nominert. Begge var ukjent for meg, men etter å ha lest om dem, bestilte jeg dem begge på biblioteket.

I tiåra frå 1620 og utover blei i alt 80 ”trollkvinner” dømde til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen møter vi to unge jenter som hamnar på kvar si side i denne utrulege og skremmande delen av norsk historie.
Romanen har to parallelle forteljarar, den velståande Dorothe frå København og den fattige Elen, som er dotter av ei ”klok kone” i Finnmark. 16 år gammal blir Dorothe gifta bort til ein mykje eldre mann og drar med han til Vardø, der Dorothes og Elens liv kryssast på dramatisk vis.
Kom ut på Samlaget i 2013

Fallteknikk av Inga Sætre er en tegnet roman. Vi følger Rakel som flytter hjemmefra for å gå på videregåendeskole. En tett venninnegjeng som forsøksvis ønsker å spille i band og drive med kampsport i den alderen der verden skal oppdages.

Målgruppen er 14-22 år.
Kom ut på Cappellen i 2011



Liker du å lese bøker fra forfattere som har fått priser?
Kan anbefale Monika N. Yndestad sin "Jentene fra balletten", den fikk Maurits Hansen-prisen "Nytt blod" i helgen.

Jeg krysser fingrene og heier på Basso og Sætre og håper 

selvfølgelig på en norsk seier i denne kategorien!!

Tjenerinnen av Margaret Atwood - et første møte med en ny sjanger

Tjenerinnens beretning ble bestilt på biblioteket etter jeg hadde skummet gjennom en omtale på nettet, så når jeg søndag morgen fant frem boken og skulle begynne var jeg ikke forberedt på at dette er science fiction
- en sjanger jeg aldri er innom.
Heldigvis fant jeg frem til Draumeverda sin flotte omtale, og ble litt beroliget. Hun sier nemlig: "Atwood har sjølv sagt at dystopiane ho har skrive ikkje er science fiction, fordi det som skjer i bøkene er noko som allereie har skjedd ein eller annan stad, eller noko som kunne ha skjedd. Det er altså strengt tatt ikkje urealistisk".
Margaret Atwood er en allsidig canadisk forfatter som debuterte i 1961 med en diktsamling. I 1969 kom hennes første roman, og det har blitt mange etter den. Tjenerinnens beretning kom ut i 1985 og er månedens bok i utfordringen på Lines bibliotek.

Her skal du få en liten smakebit:
Jeg har ikke lov til å være her. Det er forbudt for oss å være alene med Førerne. Vi er til avlsbruk, vi er ikke konkubiner, geishaer, kurtisaner. Tvert imot, alt er gjort for å fjerne oss fra den kategorien. Det skal ikke være noe underholdende ved oss. Hemmelige lyster skal ikke gis rom til å blomstre, verken de eller vi skal kunne innynde oss og oppnå særytelser, kjærlighet skal ikke ha noe fotfeste. Vi er en livmor på to bein, ikke noe mer, hellige kar, vandrende begre.

Litt handling sakset fra Den norske bokdatabasen:
USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Gjennom Tjenerinnen Offred føres vi inn i dette samfunnet. Som de andre er Offred blitt "omskolert" for å glemme sitt tidligere liv, men fortiden lar seg ikke viske bort.

Dette var en utrolig spesiell bok. Handlingen er bygget på virkeligheten sånn som vi kjenner den i dag, og selv om den ikke blir plassert i tid, så kan personene huske hvordan det var, den gang verden var sånn som den er nå. Det er et skremmende bilde hun tegner for oss, med maktpersoner som blir kalt førere, renhet, renselse og ekstrem undertrykking. Dette gufs fra fortiden, gir en nerve til historien som er ganske creepy.

Jeg ville gjerne vært dum og uvitende. 

Da ville jeg ikke visst hvor uvitende jeg var. 

Helvetesuka: Dag 7 søndag - siste dag og en oppsummering

Fra dagens 3 timers tur opp Hønsestien

Jippi, jeg klarte det! Søndagen har ingen fokusområder og ingen oppgaver. Her går vi tilbake til utgangspunktet og han tar oss med lenger inn, forbi den indre dialogen. I dag skal jeg ha fri, men ta noen pauser fra kjas og mas og tenke litt. Tenke på de litt større aspektene i livet. For min del ble det meditasjon på matten min, og en tur med Frode på en del av byfjellene jeg ikke har vært på før.

Erik Bertrand Larssen snakket med store ord og store fakter på foredraget jeg hørte ham. Klart jeg måtte ha med meg boken hjem, og jeg var så inspirert at jeg leste den med en gang. Jeg ble ikke skuffet, og bestemte meg for å ha en helvetesuke a la Bertrand. Det har vært en fantastisk lærerik uke, selv om ingenting har vært direkte vont eller vanskelig, så har fokus vært på plass hele uken.
I boken blir det satt noen føringer og vi blir utfordret på en del ting, men han sier ingenting om hvordan vi skal gjøre det.
Spis sunt - hva som er sunt er veldig forskjellig i folks øyne. Jeg valgte å kutte ut hvetemel og sjokolade, to laster som plager meg i hverdagen. Da Sondre ville glede meg med en bit fra lørdagsgodtet sitt, stappet jeg den lykkelig i munnen, men det ble med den ene biten. I boken kan en lese forfatterens tanker rundt at vi skal gjøre ting "godt nok". Jeg føler ikke at jeg har mislyktes på dette punktet selv om jeg tok en bit.
Tren - minst en time pr. dag. Ved 2 av øktene skal det gjøre vont. Dette har jeg greid. Stoltzeturen sved skikkelig, og 3 timers turen over fjellet natt til fredag gjorde også vont. Ellers har treningene mine vært powerwalks på i overkant av en time. Ikke så vonde, men jeg har gjort det hver dag, og det er jo det som teller. Godt nok igjen :)
Søvn - opp kl. 05:00 og i seng kl. 22:00  Kjempelett! Tror jeg skal fortsette med å stå opp tidlig.
Ikke se tv - Kjempelett, for det gjør jeg aldri like vel :)

For min egen del har jeg presset meg til å la bilen stå hele uken. Jeg har gått til jobb, og det skal jeg også fortsette med. Jeg har også testet ut kjøpestopp. Dette gikk greit, men jeg ser at å holde på mer enn en uke vil by på utfordringer. Fokus er satt og jeg er meldt inni facebook gruppen til de som driver med kjøpestopp på fulltid.

Denne uken har vært utrolig nyttig, og jeg er sikker på 

at teorien fra boken vil følge med meg lenge.

Min syvende, og siste dag av helvetesuka:

05:00 Stå opp. Drakk kaffe og holdt på på pc`en til
06:10 Mediterte og gjorde litt yoga
07:15 Sto Sondre opp, vi pratet og leste
11:00 Fjelltur som tok over 3 timer, med bra mange høydemeter
16:40 Stille stund på yogamatten
17:00 Gå til Åsanehallen for å se Sondre spille håndballkamp
22:00 Til sengs

Tusen takk til alle som har besøkt bloggen denne uken

og på den måten gitt meg moralsk støtte,

det hjalp meg veldig.

Her har jeg samlet blogginnleggene fra alle dagene

Etter ildstormen av Rhidian Brook - Smakebit på søndag

Etter ildstormen er en fantastisk fortelling som er bygget på faktiske hendelser i forfatterens familiehistorie. Det var hans egen bestefar, som er obersten, som i Hamburg i 1946 var med å rekvirere hus til de engelske militære. Verdenskrigene er yndet bakteppe i romaner, men dette året og disse hendelsene har jeg ikke lest om før.

Vi er i Hamburg i 1946. Oberst Lewis Morgan har ansvar for britenes del av de alliertes gjenoppbygging av byen som er totalt ødelagt av krigshandlinger. Han installeres i et herskapshus på bredden av elven Elbe og gjenforenes med sin sørgende kone Rachael og deres 11 år gamle gjenlevende sønn Edmund. Både et land og et ekteskap må gjenoppbygges.
Oberst Lewis er ikke helt som andre seierherrer. Han jager ikke ut de som eier huset - en tysk enkemann og hans traumatiserte datter - men insisterer på at de to familiene kan dele bolig. Rachael er ikke enig. 
I den trykkede, klaustrofobiske atmosfæren som oppstår mellom de britiske seierherrene og de tapende tyskerne tvinges alle til å møte sine egne fordommer. Fiendskap og sorg, lidenskap og svik er ingrediensene i en dynamisk og annerledes krigsroman tuftet på virkelige hendelser.

Hovedpersonen i denne boken oberst Lewis Morgan er en meget sympatisk person som jeg falt for med en gang. Med krigens grufulle sceneteppe er han som en frisk gul løvetann som presser seg frem gjennom all ødeleggelsen. Boken er vanskelig å legge fra seg, og spenningen holdes oppe ved at der er flere fortellerstemmer. Det er oberstens kone Rachael som gir oss de moralske utfordringene, når hun først ikke vil vite av den tyske alenefaren som de har tatt huset til, og siden veldig gjerne vil det.
Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale deg å lese.

Lewis sitter å småprater med sjåføren mens de kjører hjem:
 - Har de påskeliljer i Tyskland? - Har ikke sett noen. - Stopp hvis De gjør det. En sprekk kom til syne på frontruten, og den bredte seg som et spindelvev. Lewis gikk ut ifra at ruten var blitt truffet av grus eller en sten, og det var først da bilen begynte å skjene over veien, at han la merke til at Barker satt helt slapp med hodet bakover, og at han hadde et rent, mørkerødt hull like over pannen. 

Forlag: Aschehoug
Tittel: The Aftermath
På norsk: Etter ildstormen
Oversatt av: Ragnhild Eikli
Sider: 316
Kilde: Leseeksemplar

Helvetesuka: Dag 6 lørdag

Å jeg som trodde at det var fredagen som skulle by på størst problemer... Det var vidunderlig å legge seg fredag kveld kl. 22:00 jeg sovnet på et øyeblikk. Motivasjonen for å stå opp kl. 05:00 i dag var ikke den største, men da klokken ringte krøket jeg meg no opp. Begynner å bli vant med de der timene alene i stuen før dagen begynner. Kapittelet om lørdag hadde jeg allerede lest, men utpå dagen måtte jeg lese det igjen. Hva var det egentlig jeg skulle gjøre i dag?

Lørdagens fokusområder:

• Hva er indre dialog?
• Hva kan en mer bevisst indre dialog gjøre med deg?

Lørdagen skal være en såkalt "happy-day". Det skal være en dag da du bestemmer deg for å tenke utelukkende positive og offensive tanker om omverdenen og menneskene rundt deg - men først og fremst om deg selv.

Det er vel der problemet ligger. Smile og le gjør jeg stort sett alltid, men å tenke positivt om meg selv det faller ikke naturlig. Jeg har i perioder drevet med affirmasjoner i speilet, men de setningene har vært mer av typen det går bra! og dette får du til! Det er viktig å vite at du velger hva du sier til deg selv, og dette påvirker troen, følelsene og handlingene dine. Dagens tekst ga meg god inspirasjon til oppgaven.

Jeg kjenner meg godt igjen i noen av eksemplene hans, og har lært mye av å lese kapittelet, selv om det er vanskelig å holde fokus på det gjennom en lørdag hvor jeg bare er hjemme og tar tak i ting. 

En ting har jeg lært, jeg skal slutte å føle meg mislykket når et prosjekt sklir ut i sanden. Neste gang skal jeg si "Jeg kommer uansett til å være ekstremt stolt av at jeg prøvde."
Vi sier alt for ofte til oss selv at vi ikke greier forskjellige ting, og angsten for å mislykkes gjør at vi slår det fra oss, selv om vi tenker mange ganger at det hadde vært kjekt. Prøv da vel! De fleste tør ikke engang å prøve.

Jeg har mye å lære om hvordan jeg snakker til meg selv, det er bare å holde fokus.

Hvis du hører en stemme som sier: Du er ingen maler. 

For guds skyld, mal videre, og stemmen vil snart stilne. 

Sa Vincent van Gogh 

Min sjette dag av helvetesuka:

05:00 Stå opp
05:10 Meditere og gjøre litt yoga, lese frem til huset våkner
08:30 Frokost & avis
Resten av dagen var jeg hjemme. Laget "to do liste" og jobbet hardt for å få haket av noe på den. Jeg har lest masse i dag, men er fornøyd med dagen. Mye mental trening denne uken kjennes på humøret og energien - jeg bobler over :)

Her kan du finne alle innleggene

Helvetesuka: Dag 5 fredag - den tunge dagen derpå

For å klare å holde meg våken hele natten, valgte jeg å ta meg en lang, mørk, våt fjelltur. Jeg busset til by`n og startet returen til Åsane til fots over fjellet. Veien gikk fra sentrum og opp til Brushytten, videre nordover til Munkebotn og ned i Eidsvåg. Deretter 30 min. langs vei før jeg var hjemme.
Ja, jeg vet det, dette er tusseskap. Jeg er ikke mørkredd, men på min 3 timers fjelltur, alene i mørket i natt, var det ikke fritt for at jeg var litt på tuppa.
En god del av strekningen er uten lys, så jeg gikk med hodelykt og regnet gjorde at jeg måtte ha hetten oppe. Jeg var litt redd for å kveppe av at det plutselig var noen andre der, selv om jeg sa til meg selv, at de andre må jo og ha hodelykt, så da ser jeg dem jo.
Frykt var jo en del av tema i gårsdagens kapittel, og det var ikke verre enn at jeg kunne riste det av meg. Jeg sa til meg selv at det er desember og klokken er bare 17. Litt godt å la vær å tenke på at det var midt på natten. Jeg traff heldigvis verken mennesker eller dyr på hele turen.

Fredagens fokusområder:

• Verdien av god og jevnlig hvile og restitusjon
• Kunsten å hvile effektivt

Forandring er ofte den beste hvile. Når Erik Bertram Larssen snakker om hvile, så mener han ikke nødvendigvis søvn, men de stundene når du henter krefter og energi, lader batteriene og henter deg inn igjen. Å gjøre noe annet fullt og helt, er altså en form for hvile. Det testet jeg ut flere ganger i dag, og han er virkelig inne på noe. 

Igjen er kapittelet fullt av gode eksempler på effektive teknikker for hvile, og jeg prøvde ut flere i løpet av dagen.

Min femte dag av helvetesuka:

02:00 Hjemme etter 3 timers fjelltur, ligge i badekaret

02:30 Bake skillingsboller til barnehagebarna og Sondre + lese litt
05:00 Meditere 30 minutter
05:30 Soløvelsen
06:00 Frode står opp så nå er det endelig morgen!
07:00 Gå på jobb
15:30 Hjemme igjen. Satt meg rett ned med en ny bok
22:00 Endelig leggetid!!

Det ble mye lettere å holde ut en 8 timers arbeidsdag enn jeg hadde trodd. Jeg hadde pålagt meg selv litt ekstra trøkk i dag, så det ble ikke så mye tid til å synke sammen. Hadde aldri trodd at jeg skulle føle meg så pass fresh og våken utover dagen.
Nå er jeg veldig stolt over å ha gjennomført den søvnløse natten, men ser med gru til å stå opp kl. 05:00 i morgen l ø r d a g.

Her finner du alle innleggene om helvetesuka!

Helvetesuken: Dag 4 torsdag - Ut av komfortsonen

Nå er den fryktede dagen her, den dagen jeg ikke skal gå å legge meg, men døgn`an og gå rett på jobb på fredag. Først var jeg ikke sikker på om jeg skulle ta med denne biten, så leste jeg kapitlet om dette og bestemte meg for å hoppe i det. Når jeg sto opp torsdag var jeg i stuss igjen, og jeg hadde heldigvis disiplin nok til å sette meg ned å lese kapitlet igjen, for jeg husket jo go-følelsen etter sist jeg leste det.

Dagen i dag handlet om å lære hvordan selvkontroll og viljestyrke 

kan styrkes ved å være bevisst på det.

Torsdagens fokusområder:

• Et døgn uten søvn
• Livet utenfor komfortsonen
• Mot, frykt og utsettelse
• Godfølelsen etterpå

Meningen med øvelsen som begynte i dag men ikke slutter før fredag kl. 22:00, var at jeg skulle lære at grensene mine er mye videre enn jeg tror. Har jeg gjort dette, kan jeg gjøre "alt" - loves det i boken. Jeg skulle lære å takle farer og min egen frykt, og takle og fortsette når kroppen tappes for energi. I dag lærer jeg å skape kontraster i livet, og hvor viktig det er så sette seg mange kortsiktige mål.


Dag 4 av helvetesuken:
05:00 sto opp (etter 5 timers søvn)
05:10 Lese kapitlet Ut av komfortsonen en gang til
05:30 Lage frokost og lunch + lese litt
07:00 Gå til jobb
15:30 Gå hjem fra jobb
22:45 Busse til byn
23:15 Lang tur, hele veien hjem over fjellet i mørke og regn

Dagen frem til nå har vært helt fin. Det at jeg ikke skal legge meg har hengt i bakhodet på meg, men det er jo ikke før torsdagen går over i fredag at det begynner å røyne på.

Livet begynner der komfortsonen slutter

Robin Hoods hjerte barneteater for store barn på DnS

Illustrasjonene er knipset fra programmet til DnS

Dette er en litt annerledes variant av Robin Hood enn den vi er vant med. I DnS sin oppsetning deler ikke Robin Hood utbyttet sitt med de fattige, han er en fredløs som herjer i skogen med gjengen sin. Heldigvis forelsker kongens datter Marion seg i Robin.

Stykket, sånn som vi får se det på DnS i disse dager er regisert av Vesturport teater på Island. De har utviklet stykket sammen med det berømte Royal Shakespeare Company i London. For å få til den flotte scenografien har DnS samarbeidet med Uppsala Stadsteater, så til neste år er det de som skal ha Robin Hood på planen. Har du lyst på en unnskyldning til å dra til New York, kan du bare skylde på at du bare må se stykket en gang til, for rettighetene til hele konseptet er solgt til en produsent fra Broadway.

Farten og spenningen er høy i denne versjonen av Robin Hood. Islendingene er nok noen råtasser, for i dette stykket forekommer det likvidering med pil i panne, avhogging av hoder, og for å toppe det hele, en tunge blir revet ut. Disse makabre scenene var så godt spilt at jeg satt med halvlukkede øyne og gjemte meg bak hånden min.
Den ekle Prins John ble spilt på en utrolig overbevisende måte av Eirik del Barco Soleglad. I begynnelsen satt jeg å tenkte "vettuhva, er det nødvendig"? Han var så ekkel at jeg fikk frysninger.
Kristoffer Sagmo Aalberg fylte rollen som den usympatiske raneren Robin Hood, noe han greide med glans. Vi er utrolig heldige i Bergen som kan se barneteater med så dyktige skuespillere, dette her ligner ikke i det hele tatt på teaterstykkene jeg så da jeg var liten.
I programmet kan en lese hvor mange roller mange av skuespillerne hadde. Kristine Dahle for eksempel hadde 6 roller, uten at jeg egentlig la merke til at det var samme damen inni kostymene.

Gå å se stykket! Det var utrolig bra. DnS anbefaler stykket til barn over 6 år. Jeg tenker at da skal barnet være tykkhudet, og helst ikke sitte så langt fremme, for det var overveldende å sitte på tredje rad, selv for en voksen. Jeg tenker at barn mellom 8 og 14 vil elske det.

En av de få nyyyydelige scenene, resten var stort sett full fart

Helvetesuken: Dag 3 onsdag

Sitter du i nettet? I dag handler det om tidsklemma

Dag 3 bø på utfordringer i forhold til tidsskjemaet i boken. Jeg skulle direkte fra jobb på teatermarathon. Dvs. jeg hadde to teaterstykker på planen, og returen til heimen var ikke i tide til "leggetid" kl. 22:00. Trening ble også en utfordring siden ettermiddagen var fullpakket, så den deilige meditasjonstiden min rett etter jeg står opp ble byttet ut med en drøy times powerwalk i nabolaget. Og når skulle jeg få tid til å lese kapitlet om torsdag?

Onsdagens fokusområde er Hvordan strukturere hverdagen optimalt?

Det handler altså om Time management, så det heter på utenlandsk, eller tidsstyring. Her kommer mitt ønske om å slutte å prokastinere inn. I boken påstår han at undersøkelser viser at det er mange mennesker som sliter med det samme problemet. Det er jo en trøst, men det hjelper ikke meg. Jeg var klar for å lære hvordan jeg skal få ting gjort og ikke bare tenke på det. Her handler det altså om vår tids folkesykdom "tidsklemma" og disponering av tid, og jeg fikk mange gode tips til hvordan jeg kan forbedre meg.

   - Noen bruker livet sitt på å bygge et industrielt imperium, nå sitt beste i en idrett, skape et harmonisk hjem eller hjelpe andre - andre bruker livet sitt på å finne på unnskyldninger.

Det var artig å sitte på kvelden om tirsdagen å lese kapitlet om tidsstyring, når jeg så frem til neste dag som egentlig var veldig travel. Her er det masse å lære, og jeg har lyst å referere hele boken, men får nøye meg med å hviske: dette er en gullgruve!!

Dag 3 av helvetesuken:
05:00 Stå opp og gå ut på tur, da var treningen unnagjort
06:30 Drikke te etter en deilig dusj
07:00 Gå til jobb, lese torsdagskapitlet i lunchen!
15:30 Gå fra jobb og på teatermaraton
23:00 Endelig til sengs, litt etter planen

Jeg gru-gleder meg til torsdag. Det blir en lang dag, jeg har ikke lov å ta bussen og heller ikke lov å være på sosiale medier. Jeg lurer meg nok til å legge ut et blogginnlegg om dagen, men holder meg unna fb denne dagen.

En bønn for Venezia av Marina Fiorato

En bønn for Venezia er Marina Fiorato sin femte roman. Jeg har lest tre av de fire andre, og likte Botticellis hemmelighet spesielt godt. Alle hennes bøker har handling fra Italia, og i tillegg til å ha mye spenning i historien er hun en mester i å få frem stemninger derfra.

Forlag: Vega 
Original tittel: The Venetian contract
Norsk tittel: En bønn for Venezia
Forfatter: Marina Fiorato
Oversetter: Helene Limås
Format: Innbundet
Sideantall: 418
Utgitt: 2013
Kilde: Leseeksemplar


Dette røper Vega forlag fra handlingen:

Året er 1576, fem år etter det ottomanske nederlaget i slaget ved Lepanto. Et tyrkisk skip seiler ubemerket inn i Venezia med en dødelig last om bord, og i løpet av noen få dager blir byen smittet med pest. Med det tyrkiske skipet kommer også en annen gjest til Venezia - Feyra, en ung og vakker legekyndig kvinne, på flukt fra en fremtid som sultanens konkubine.

Feyra møter Palladios livlege Annibale Cason, og sammen bestemmer de seg for å prøve å redde Venezias innbyggere. Men kan de redde hverandre og kjærligheten?

En bønn for Venezia er en flott skildring av hvordan det kan ha vært i Italia på Leonardo Da Vinci`s tid. Dette er en bok om pesten og dens herjinger, men den beskriver også motsetningene mellom de kristne og muslimene på en fantastisk måte. Det er artig å lese hvordan Feyra savner minareter og kupler samtidig som hun synes mange av skikkene til de kristne er uanstendige og ekle. Feyra er en ekte helt, med utrolig taiming på hendelser i livet sitt. Hun blir forfulgt gjennom Venezias gater og i det hun ikke klarer å løpe lenger og segner sammen foran en dør, er det tilfeldigvis akkurat den døren hun hadde som mål å finne. Bare sekunder før hun blir fakket av forfølgerne sine, åpnes døren og hun er reddet. Tilfeldigheter gjør også at hun redder huset hun bor og jobber i fra å brenne ned. Huseieren, som ville brenne alle tegningene sine, den mektige arkitekten Palladio viser raskt interesse for den unge muslimen han har fått i hus. Litt rart, siden befolkningen ellers er veldig skeptisk til dette "folkeslaget" fra Konstantinopel. Palladio har fått i oppdrag å få bygget en kirke på en spesielt hellig tomt, for å blidgjøre Gud, sånn at han skal få slutt på pesten.

Synet som møtte henne, fikk hjertet til å slå så hardt at hun nesten falt ut i rommet. Mesteren satt i den samme stolen hun akkurat hadde reist seg fra, og over ham sto et grusomt, svartkledd monster med krumt nebb. Det så ut som om det gjorde seg klar til angrep.

Her møter den pliktoppfyllende og hardtarbeidende pestlegen Annibale og Feyra hverandre. Annibale var den beste legen i kullet sitt, og Palladio har bestemt at han skal være legen hans. Annibale er ikke begeistret for å skulle bruke så mye av sin tid på å pleie en mektig mann, som ikke er syk en gang.

Har du likt de andre bøkene til Marina Fiorato, vil du like denne her også. Den er spennende tvers igjennom, og maler et stemningsfullt bilde av landet og tiden. Som vanlig har forfatteren tvunnet romanen rundt en hel del historiske hendelser, og de historiske merknadene på slutten, gjør romanen fullkommen. Her står det om kjente bygninger, personer og tradisjoner som fremdeles holdes i hevd.

Helvetesuken: Dag 2 tirsdag

Forfriskende å sitte å lese kl. 05:45!

Dagens tema føltes litt "ullent" før jeg begynte å lese om det, men i boken sin har forfatteren mange situasjonsbeskrivelser som belyser nøyaktig hva han vil frem til. I dag skulle det handle om å finne ut, hvem jeg er når jeg er på mitt beste. Å finne rett modus for de forskjellige etappene i hverdagen og hvordan bli effektiv ved å skifte fokus mellom etappene.

Tirsdagens fokusområder:

• Hva er fokus og modus?
• Lær deg å bruke ulike modi i løpet av dagen

Min andre dag av Helvetesuka:
05:00 stå opp
05:10 Meditere til indre stillhet
05:35 Soløvelsen
05:45 Lese dagens kapittel om igjen
08:00 Gå til jobben
16:50 Gått hjem fra jobb
17:30 Helvetestur i Stoltzen. Det bøttet ned og jeg hadde for tunge klær på
19:30 Lese Helvetesuka, kapitlet som omtaler onsdagens utfordringer
22:00 Til køys

Dagen handlet egentlig om å være på hugget. At du alltid skal yte ditt beste og gå inn for nye utfordringer med liv og sjel. Du skal møte dagen med fokus, energi, glede og takknemlighet, da vil du være positiv og utstråle en sunn og glad karisma. Bra for de rundt deg, og veldig bra for deg.
Det har vært gøy å gå på jobb i dag, med teorien fra Helvetesuka durende i bakhodet. Jeg ble også minnet på gårsdagens kapittel om vaner i min travle jobbhverdag, og satt på planen ett og annet som skal fokuseres på fremover.

Tre nye barnebøker - på nynorsk

Å lese på nynorsk har vært en utfordring for meg, men jeg gir meg ikke og har nå fått tre søte barnebøker fra Samlaget, som jeg hadde med meg i barnehagen i dag. Gjett om disse slo an! Barna jeg leste for i dag er mellom 3 og 5 år, og selv om de satt som sild i tønne rundt meg, var de helt med hele tiden.

Mari og Magnus får katt av Lillegraven og Landsem
Boken er på 32 sider, med nydelige bilder på hver side og 2-3 linjer tekst under hvert bilde. Det var lett og intuitivt å lese, og bildene innbød til samtale og undring.
Denne boken leste jeg faktisk tre ganger på rappen i morges, fordi barn kom til hele tiden. Det ble til slutt trangt om saligheten i sofaen, for ingen barn gikk vekk, selv om noen var på sin tredje "høring".

Unni og Gunni gjer det fint av Anna R. Folkestad
Denne boken er også på 32 sider, med bilder på hver side og ofte bare en linje tekst. Tegningene er enkle og teksten gjør det lett for den voksne som leser å tegne og fortelle. Motsetninger er den røde tråden, tung/lett, myk/hard etc. men her er mye humor. Ekstra morsomt ble det på vår avdeling, hvor en av de voksne heter Gunni.

Mopp og Mikko elskar kjøretøy av Kari Stai
Denne boken har 14 tykke pappsider med fargerike bilder. Den voksne kan snike inn masse god trening i farger, størrelser og over/under, liten/stor. Da jeg sa til gjengen min at denne boken ville jeg ta med meg inn på småbarnsavdelingen, utbrøt de "nei" i kor.
De syntes den var kjempegøy, selv om jeg hadde sagt at det er en "babybok".



Jeg er utrolig privilegert som daglig får oppleve små barns leseglede. Barna vet jeg er glad i å lese, og at det sjeldent er nei i min munn, når noen vil bli lest for. Tusen takk til Samlaget som gjør det lett for meg å introdusere nynorske bøker i barnehagen :)

Helvetesuken: Dag 1 mandag

Dagen ble startet kl. 05:00 med meditasjon og Soløvelsen

Helvetesuken a la Erik Bertram Larssen er i gang. Utfordringene i denne uken er mer mental enn de er fysiske, og en av virkemidlene han bruker for å få oss "nedbrutt" er regulering av søvnen. Mandag til torsdag skal en stå opp kl. 05:00 og alle dager bortsett fra torsdag når en skal leke russ og døgn`an, skal en i seng til kl. 22:00

Her legger jeg inn link til alle innleggene om Helvetesuka.

Mandagens fokusområder:

• Hva er en vane?
• Kartlegg dine vaner
• Definer hvilke vaner du ønsker å ha
• Hvordan skal du gå fram for å endre dine vaner?

I teoridelen i boken lærer vi at handling blir en vane når en har repetert den et visst antall ganger. Har du problemer med å stå opp tidlig, skal du spørre deg selv som det første du gjør når klokken ringer: "Hva gleder jeg meg til i dag?" Deretter skal du øve på å tvinge tankene dine over i en positiv retning. Vi lærer om "flink pike" syndromet, og viktigheten av å gjøre ting "godt nok".

Min første dag av helvetesuken så sånn ut:

05:00 stå opp

05:10 Meditere etter indre stillhet cd`en min

05:35 Yoga Soløvelsen

06:15 Holde Frode med selskap når han spiser frokost

07:10 Vekke Sondre og spise frokost med ham

08:10 Gå til tannlegen

10:00 Lese Etter ildstormen

12:00 Gå en rask tur til Storsåta ca. 1,5 time 

14:30 Lese ferdig Etter ildstormen

17:15 Lage veggieburgere og få besøk av de to eldste

21:00 Lese tirsdagskapitlet i Helvetesuka

22:00 Køye

Vaner jeg ønsker å innføre:

• Meditere oftere
• Gjøre mer yoga
• Lytte mer til musikk
• La bilen stå
• Innføre shoppe-stopp
• Ikke spise hvetemel eller sjokolade
• Trene 1 time pr. dag, minst!
• Slutte å prokastinere

Erfaringene mine den første dagen er udelt positive. Dette kan da ikke være riktig?
Jeg gikk til tannlegen, og var veldig fornøyd med meg selv for å ha latt bilen stå. Jeg ba til og med om å slippe bedøvelse når hun borret, sånn at jeg skulle få lide litt, men det gjorde dessverre ikke vont.
Når jeg gikk tur gasset jeg litt ekstra på oppover bakkene, så jeg fikk pest meg litt i dag. Jeg har spist naturell yoghurt med frukt og bær, omelett, salat med veggieburger (uten brød), og så har jeg drukket masse grønn te.

Denne første dagen var en fridag fra jobb, og jeg har bare kost meg, så noe helvetesuke kan jeg ikke kalle det ennå. Men, men....  det er 6 dager som gjenstår!

Turen opp til Storsåta i dag gikk i ekstra full fart

Det er fint i fjellet nå på tampen av høsten

Den som synder, sover sjelden av Kari-Grethe Stave

Den som synder, sover sjelden føyer seg pent inn i rekken av nye norske romaner som har kommet ut i år. Det er også Kari-Grethe Stave sin første roman, og jeg vil ønske henne lykke til med videre skriving, for dette her kan hun.

Aller først, får vi i kursiv en spennende og heseblesende jakt over tre sider. Så begynner handlingen hvor vi blir kjent med Johanne som jobber som advokatfullmektig i et advokatfirma i Oslo. Hun blir kraftig trakassert av sjefen sin, som snakker helt vanvittig nedlatende til henne. Han unnlater å gi henne oppdrag og informasjon, og tar æren for arbeid hun har utført.
Johanne har en mor som truer med å ta livet av seg, og lar det hele tiden skinne gjennom at det er datterens feil. Heldigvis er kjæresten snill med henne, selv om hun synes han svarer unnvikende mange ganger, når det er ting hun vil vite.
Advokatfirmaet har klienter som Johanne ikke får vite den hele og fulle sannhet om, og spenningen rundt denne saken er det som er den røde tråden i boken.


Hvert kapittel starter med noen linjer i kursiv, hvor vi får innblikk i marerittene hennes. Her er også en parallellhistorie, som i store deler av boken, tilsynelatende ikke har noe med handlingen å gjøre.

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

Kilde: Leseeksemplar fra Commentum forlag

Jeg er klar for min "Helvetesuke", inspirert av Erik Bertrand Larssen

De fleste som har vært i militæret, og alle som har vært på fest med en som har vært i militæret, har hørt om Helvetesuka. Foredraget til forfatteren på torsdag, og boken hans har fått meg til å se på dette fenomenet med nye øyne.
Mange mennesker i dette landet lever utrolig godt. Vi har liv som ikke byr på de helt store utfordringene, siden vi alltid holder oss godt innenfor komfortsonen vår. Dette resulterer i at mange som definerer seg som lykkelig,  tenker "er dette alt?"
Blir du 80 år, lever du 4130 uker - helvetesuka er den uken du kommer til å huske. Ikke fordi du var så langt nede, men fordi den gjorde noe med ditt syn på livet. De fleste lever livet som en bein strek. Nå skal du lage en sløyfe, en loop på livets strek.
Det er selvfølgelig umulig å formidle budskapet til Erik Bertrand Larssen, en må nesten høre ham fortelle selv, eller lese boken. For meg kom han på rett tid, så jeg hiver meg over utfordringen med liv og lyst. Da jeg hadde lest halve boken som forklarer "hvorfor", bestemte jeg meg for å sette igang allerede på mandag. Siste halvdel av boken forteller "hvordan", med plan for hva du skal ha fokus på, på hver dag. Søndagen gikk med til å lese boken og gjøre praktiske og mentale forberedelser. Jeg var allerede klar for å gjennomføre en sånn uke, jeg viste det ikke bare selv før på torsdag da jeg hørte ham snakke. Dette skal jeg greie!!

Den overordnede planen:

• Stå opp kl. 05:00 hver dag
• Legge meg kl. 22:00 hver dag
• Spise sunt, kun frukt og grønnsaker
• Trene så det kjennes minst 1 time hver dag

Hver dag har sin utfordring, og i boken følger det et kapittel for hver dag, med teori, fokusområder og arbeidsoppgaver. Det er selvfølgelig individuelt hva hver enkelt ønsker å få ut av en sånn uke. Jeg utfører Helvetesuken for å bli en best mulig utgave av meg selv, for å få føle mer mestring og for å slutte å prokastinere. Håpet mitt er at ved slutten av uken så har alt "maset" inni hodet mitt, stilnet, og jeg har flere følelser av typen heftig og begeistret.

Kort fortalt ser uken sånn ut:

• Mandag: Vaner, kartlegge, definere, evt. endre vanene
• Tirsdag: Modus og fokus - lære å bruke modi
• Onsdag: Time management, hvordan strukturere dagen optimalt?
• Torsdag: Ut av komfortsonen, et døgn uten søvn, mot frykt og utsettelsen
• Fredag: Hvile og restitusjon - kunsten å hvile effektivt
• Lørdag: Indre dialog - hvordan kan kunnskap om dette bedre ditt liv?
• Søndag: Sett livet i perspektiv

Neste uke kommer det til å komme en liten snutt på bloggen min hver dag om hvordan jeg har taklet og overlevd dagen før. Noe må jeg jo ha å gjøre fra 05:00 til jeg skal på jobb.

De som ikke interesserer seg for selvutvikling og sånt, får bære over med meg, det varer bare en uke. De som synes dette er spennende håper jeg vil legge igjen noen støttende kommentarer.

Alle innleggene: Mandag - Tirsdag - Onsdag - Torsdag - Fredag - Lørdag - Søndag
Fra møte med forfatteren, og litt om boken

Barfotdronningen av Ildefonso Falcones - min smakebit denne søndagen

Denne søndagen skal dere få en smakebit fra en bok som kommer i salg i morgen. Jeg var så heldig å få lov å lese den tidlig, så jeg kan begeistret røpe at Ildefonso Falcones har klart det igjen! Den tredje boken hans Barfotdronningen er helt fantastisk. Etter de første innledende sidene hvor en blir kjent med den etniske folkegruppen Gitanaene og den frigitte slaven Caridad, er fremdriften formidabel. Det er til tider så spennende at jeg kniper meg fast, og det er ikke snakk om å gi fra meg iPad`en.

Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev. 
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte. 

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.

Boken er i mine øyne en klar 6`er, 
den anbefales på det varmeste!

Smakebit fra Barfotdronningens 82 side:
- Av veien! brølte en vognmann bak henne.
Caridad kastet seg til side og søkte tilflukt tett inntil en husvegg. Du kan godt gå rett hjem, hadde han sagt. Men hadde hun noe hjem? Hun hadde vel ikke det... eller hadde hun? Hadde hun kanskje ikke uvilkårlig styrt sine skritt mot San Miguel-smuget? Der ventet Milagros på henne, der bodde Melchor. Hun hadde tilbrakt flere måneder i smuget, hadde rullet sigarer om kvelden, og de hadde gitt henne mat, og hun hadde gått til San Jacito for å be til La Candelaria, for å oppsøke Oyà, for å gi henne små biter av tobakksblader som offergave, og de hadde gitt henne klær, og hun ble med gitanoene ut og.... og Milagros levde der. Det gikk noen ilinger gjennom henne, en velbehagelig kribling. Hun hadde et hjem, hadde han sagt, selv om det bare var den usle kroken borte ved latrinen.

Mari holder oss heldigvis oppdatert på nytt lesestoff, 

så vil du ha flere smakebiter, må du ta turen innom

bloggen Flukten fra virkeligheten i dag!

Shoppingfri av Irina Lee - Et år med kjøpestopp

Hvis du tror et år med kjøpestopp er enkelt, så skal du prøve en uke. Det er ikke lett skal jeg si deg, jeg har flere ganger i forbindelse med fasten forsøkt å la være å kjøpe ting og tang, men jeg holder ikke mange dagene. Denne boken motiverte definitivt til å forbruke mindre, så jeg har meldt meg inn i facebookgruppen og vurderer sterkt kjøpestopp i 2014. Det var Beathes omtale av boken som fristet meg til å lese den.

Boken er delt inn i 12 kapitler, et for hver måned. Det var i januar Irina selv tok utfordringen fra to venninner, og vi følger dem i deres streben for å holde seg vekke fra uvettig pengebruk.
Med kapitalistiske øyne, var det jappetiden (1983-1987) som tok rotta på Norge. I denne boken lærer en mye om psykologien bak mange av våre valg, når det kommer til pengebruk. Hvilken shopper er du? Tilbudsshopper? Trofèshopper? Bulemisk shopper? Samleshopper? Det er mange gode grunner til å åpne lommeboken, og de fleste av oss vet kanskje ikke hvorfor vi velger å betale for det vi gjør.
Boken gir oss mye fakta om hvordan ting henger sammen. At full sysselsetting er noe vi ønsker oss, men at dette avhenger av høyt forbruk, noe vi egentlig ikke streber etter. Vi har 237.000 studenter ved universitetet men kun 17.000 mennesker som studerer yrkesfag. Muligens det burde vært omvendt?
Mitt private forbruk er faktisk ikke så ille. Jeg er flink å lage lister, og ha kontrollspørsmål som: "Har du en fra før"? og "Har du noe annet du kan bruke"? Det har fått meg fra å kjøpe aspargespanne, vindusvaskebøtte, og en masse annet som bare fyller opp i skapene. Allikevel har dette vært en nyttig bok å lese, og jeg kjenner at det er viktig å sette fokus på hvor pengene forsvinner, siden jeg helst vil ha sprengfull konto når jeg skal planlegge ferieturer. Boken var fantastisk inspirerende, og sammen med  Erik B. Larssens Helvetesuka skal jeg nok få skikk på uvanene mine.

Helvetesuka av Erik Bertrand Larssen - møte med forfatteren

Sjelden har to bøker stått så fint sammen

Det har vært tøffe tak for meg denne uken. Noen uker starter helt på bånn, og så er det kun stressnivået som stiger utover uken. Denne uken har vært en sånn uke, og da var det artig at Norli inviterte til møte med Erik B. Larssen, som i disse dager kommer ut med boken Helvetesuka. Jeg ryddet plass i kalenderen, og meldte meg på foredraget.
Jeg har ikke lest den første boken hans, så jeg var temmelig uforberedt på hvilken bok dette var. Selvutviklingsbøker har jeg jo lest mange av, uten at noen av dem har resultert i underverker i livet mitt. Kanskje denne gjør det?

For et foredrag! Jeg har aldri møtt en foredragsholder med større grep om sitt publikum. Jeg satt fjetret i 40 samfulle minutter, først med tårer i øynene og stor klump i halsen, for så å humre og le. Han begynte med å fortelle om trafikkulykken han var med i, og konsekvensene denne fikk for livet hans etterpå. Han tok oss med inn i fortvilelsen sin, ved å peke ut gatene i Bergen hvor han streifet rundt, når han var som lengst nede.
Han var heldig og møtte to mennesker, som sa noen korte men kraftfulle setninger, som fikk ham til å innse at han sto på bunnen. Det var da han begynte å betrakte tankene sine, i stedet for å være følelsene, og veien opp fra fortvilelsen var påbegynt.
Jeg var så inspirert da jeg gikk fra foredraget at jeg sikkert ikke hadde trengt å kjøpe boken, men den ble selvfølgelig med hjem. Nå gleder jeg meg til å komme meg ut av komfortsonen, ta tyren ved hornene, som det heter og få til en hel masse detaljer i livet som jeg stadig vekk sliter med.

Min helvetesuke starter på mandag med et svindyrt tannlegebesøk. Jeg skal bruke helgen på å bestemme meg for hva annet jeg skal fokusere på til uken. Jeg gleder meg allerede!

Forlagets beskrivelse av handlingen:
Gjør alt det du vet at du burde gjøre . i én uke..Stå opp tidlig. Tren før frokost. Vær effektiv på jobben. Vær til stede for barna dine. Spis sunt. Norges råeste mentaltrener har sett at de som gjør dette, blir forandret for livet. Godfølelsen etterpå er enorm, og du forstår at du klarer mye mer enn du trodde på forhånd. 
Én uke er overkommelig hvis man planlegger godt, og erfaringene vil gjøre det mye lettere å oppnå forandring over tid.

HER kan du lese om min helvetesuke hvis du vil

Vinter i Maine av Gerard Donovan - et thrillerdikt

Det var Ina som lokket meg til å lese Vinter i Maine, med sin fantastiske omtale på bloggen sin. Det var ingen kø på boken på biblioteket, noe det sjeldent er på bøker som kom ut for over to år siden. Siden boken bare er på 214 sider fristet det veldig å lese den før mursteinen jeg nå skal ta fatt på.

Vinter i Maine handler om Julius Winsome, en eldre mann som er glad i hunden sin. Han bor ensomt i en stor skog, i en hytte som er fylt til randen av hans fars bøker. Han er oppvokst med Shakespeare og har arvet sin far og farfars historier fra krigene de har deltatt i. Nå lever han stille og ensomt bare med minnene om en kvinne som en dag dukket opp fra skogen.
En morgen finner han sin beste venn, hunden Hobbes skutt på kloss hold i snøen et stykke fra hytten. Han vil gjerne finne gjerningsmannen og henger opp lapp på butikken. Tanken på hevn vil ikke forsvinne og han er nødt til å yte Hobbes rettferdighet.

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

Les gjerne Janicke sin omtale, jeg er nok mer enig med henne enn med Ina.

Det var stille, det snødde av Mariann Aaland - en anbefaling

Det var stille, det snødde er Mariann Aaland sin flotte debutroman. Hun er født i 1981 og oppvokst i Telemark. Etter å ha studert til å bli forfatter i Bø og i Tromsø, er hun nå bosatt i Oslo.

Fra bokens bakside:
Det var stille, det snødde er historien om å miste faren sin, om å sørge, om å fylle rollen som den stakkars datteren, og om å ta seg i å nyte det. Det er historien om et hus fylt av tanter, om å frykte avskjedsbrevet som alle leter etter, om å ha en kjæreste som sovner med klærne på. Det er historien om besteforeldre som skyver sengene inntil hverandre, om å føle seg alene midt i familien, og om hvor tung en kiste kan føles.

Som det står bakpå boken, dette er ikke historien om et selvmord, men om alt det andre. Det er den nettopp voksne datteren som har hovedrollen, selv om både mor, tanter, mormor og farmor krever sin plass. Mennene i denne boken sitter i baksetet alle som en.
Handlingen starter da hun finner sin far, til begravelsen er over, så det er en kort uke vi følger livet i huset til moren, hvor alt foregår. Det er ingen hopping i tid og alt foregår kronologisk, så det er en lett bok å følge med i. Historien er fin, og selv om jeg ikke akkurat lo, så nikket jeg smilende til enkelte strofer. Jeg likte godt måten hun får frem de litt ubehjelpelige følelsene mellom datteren (navnløs?) og den ganske ferske kjæresten Anders, som villig stiller opp for henne.
Boken dømmer ingen, og dikterer ikke hvordan vi skal føle i forhold til å begrave en som har tatt livet av seg.

Det eneste jeg reagerte på var noe med språket. Da jeg begynte å lese trodde jeg først den var skrevet på nynorsk. Jeg måtte si til meg selv at det står jo ikke eg og ikkje, så det kan jo ikke være nynorsk. Jeg har aldri sett så mange a-endinger samlet på et brett. Vi bergensere bruker jo ikke a-endinger i det hele tatt, så dette ble litt heftig for meg.
    Jeg banka på døra. Han åpna ikke denne gangen heller. Jeg gikk rundt huset og så inn vinduene. Han var ingen steder, ikke i noen av rommene. Jeg ringte mobilen hans, men kom rett til svareren. Jeg hamra på døra, og da jeg slutta å hamre, var det like stille.

En annen ting var mangelen på spørsmålstegn. Nesten alle spørsmålene var satt i klammer men uten spørsmålstegn. Hva er det med det?
   "Skal du legge deg så tidlig", sa jeg. "Nei", sa Anders. "Men du pusser tennene", sa jeg. 

Terningkast 5