La meg ikke måtte velge av Adrienne McDonnell

Adrienne McDonnell er en amerikansk forfatter. Hun har jobbet som foreleser på Berkley og bibliotekar. Med "La meg ikke måtte velge" gjør hun en kjempefin debut.

Dette røper Juritzen om handlingen:

Året er 1903, og vi befinner oss i Boston. Erica, en begavet operasangerinne, og hennes ektemann Peter har forsøkt å få barn i flere år. De oppsøker doktor
Ravell, en ung fertilitetslege som er kjent for å ha hjulpet mange par i samme situasjon. Doktor Ravell blir fullstendig betatt av Erica og gjør alt som står i hans makt for å hjelpe dette paret selv om det innebærer at han må ty til uortodokse
metoder.
Erica på sin side blir mer og mer usikker på om det er dette hun vil. Hun dras mellom tanken på å bli mor og det å forfølge karrieren. Til slutt velger hun å forlate sin mann, og reiser til Italia for å jakte på berømmelse.

Denne boken tar oss med tilbake til en tid da assistert befruktning ikke var hverdagskost. At det også var myteomspunnet og tabubelagt, la selvfølgelig også begrensninger på den lille forskningen som foregikk. Det er bare en liten del av bokens handling hvor dette er hovedhandlingen, så hvis dette er et tema du ikke vil lese om, så er det ingen grunn til å hoppe over denne boken. "La meg ikke måtte velge" er en roman om de store følelsene. Kjærligheten mellom mann og kone og hvordan vi kan gå godt sammen uten å riktig se og forstå hverandre. Men det er vel meningen med livet, som er det helt store tema her. Skal en mor ha lov til å ha ambisjoner utover det å være mor? 

I denne romanen blir vi tatt med på reiser, og det liker jeg. At hun på vei til Firenze passerer Azorene, og selveste Pico blir nevnt, hensatte meg til drømmerier, og ønske om å komme tilbake dit blusset opp. Firenze har jeg også vært i, så beskrivelsene rundt hennes ankomst i byen var vidunderlig. Jeg er også veldig glad i opera, så at denne romanen har sang og opera som bakteppe, likte jeg veldig godt. 

Dette er vel det jeg vil kalle en fin bok. Den er vakker og god å lese. Hun har et fint språk, og karakterbeskrivelsene hennes er gode sånn at vi fort kommer under huden på de det handler om. For meg som ikke er så veldig glad i typiske "dameromaner", balanserer denne helt på kanten, til å bli for "klissete", men den holder seg hårfint på rett side. Tipper det er mange damer som vil elske denne!
Smakebit, legen kommer inn til Erika:

Han kom inn i stuen kledd i hjelm og gummiregntøy, klar til å da ut igjen. Han gikk mot henne med hendene respektfullt på ryggen.  - Peter fortalte at du har menstruasjon. Hun nikket. Hun forseglet brevet og flyttet seg til en gyngestol ved vinduet som sto åpent.