Gaute Heivoll besøkte Litteraturhuset i Bergen i kveld

Gaute Heivoll blir intervjuet på Litteraturhuset i Bergen

"Å skrive er en blanding av dyp fortvilelse og lykksalighet"

Gaute Heivoll er en norsk forfatter født i Finsland på sørlandet i 1978. I tillegg til forfatterstudie har han studert jus i Oslo og psykologi i den vakre byen Bergen. Han gjorde debut i 2002, og har etter det fornøyet oss med romaner, noveller, dikt, essays og flere antologier. Han har skrevet tekst til to danseforestillinger, og fått barneboken Himmelen bak huset filmatisert. Han er også representert på den internasjonale barnebokbibliotekets White Ravens-liste, over barnebøker med høy kvalitet. Det er 5-6 norske barnebøker som kommer på denne listen hvert år, så dette henger høyt! Før jeg brenner ned er oversatt til mer enn 20 språk.

Siden han skulle besøke oss i Bergen på Litteraturhuset, skaffet jeg meg billett, og heiv meg over hans siste roman "Over det kinesiske hav". Boken skuffet absolutt ikke, og det gjorde ikke foredraget hans i kveld heller.
Selv om vi kom litt skjevt ut i begynnelsen. Damen som intervjuet ham presenterte, hverken seg selv eller forfatteren med navn, hun satte bare i gang å prate med ham, uten å ense menneskene som satt spent og så på. Det er ikke nødvendig med "grand entrè" men en liten en kanskje? sånn at vi får et smil, og muligheten til å klappe litt for forfatteren som vi ser frem til å bli kjent med.
I alle fall, den ukjente damen kom med fine spørsmål, og Gaute svarte trygt og godt på dem alle. Hans romaner er humanistiske og belyser etiske problemstillinger. I denne uttalelsen kjente jeg igjen handlingen fra boken, som er bygget rundt en sann historie. Gaute Heivoll er en alvorlig mann, men denne romanen er hans lystigste hittil. Humoren og kjærligheten i denne boken, var noe av det jeg likte godt med den.

Boken starter i 1940-45 og hendelsene han beskriver har han belyst med de samtidige øynene til den 9 år gamle fortellerstemmen, noe som gjør den veldig troverdig. Synet på åndssvake mennesker, og måten vi behandler dem på, har nok endret seg kraftig siden den gang.
De blir i handlingen tre ganger beskrevet som dyr, av vergerådet, bussjåføren og presten. Teksten får oss til å stille følgende spørsmål:
- er dette mennesker?
- tenker de som mennesker?
- hvordan kan vi vite at de tenker som mennesker?

Det var veldig kjekt å lære om bakgrunnen til boken og få nyansert bildet som allerede hadde dannet seg, da jeg leste den. Forfatteren ga ikke så mye av seg selv. Selv om vi bare var ca. 30 fremmøtte, og jeg satt på første rad, så våget jeg meg ikke frem for å få autografen i boken min, men tuslet stille ut etter endt applaus.