Elizabeth George - Denne dødens kropp

Det er 25 år siden Elizabeth George ga ut sin første bok, i det som har blitt en lang serie med Inspektør Lynley i førersetet. Jeg husker at jeg fosset gjennom bøkene hennes etterhvert som de kom ut, men etter vi gikk inn i nytt årtusen, datt jeg litt av.
Derfor er jeg takknemlig for at Berit minnet meg på disse bøkene. Nå har jeg fått i hus Denne dødens kropp, som er bok nummer 16. Nummer 17, En løgn å tro på, har jeg også på lur, mens Just one evil act kommer på norsk i oktober.
Her er det bare til å henge med i svingene.

Forlag:  Pantagruel forlag
Original tittel: This body of death
Norsk tittel: Denne dødens kropp
Forfatter:  Elisabeth George
Omslag:  Trygve Skogrand
Oversetter:  Lene Stokseth
Format:  Innbundet
Sideantall:  802
Utgitt:  2010/på norsk 2013
Kilde:  Leseeksemplar


Elisabeth George har ikke tapt seg. En må vente noen sider før Havers og Lynley kommer inn i bildet, men jeg har pustet lettet ut lenge før det, dette er Elisabeth George sånn som jeg husker og liker henne.
I løpet av de første hundre sidene begynner vi på ny historie mange ganger.
I kursiv handler det om tre djevelske unger som kidnapper en 2 åring. Det handler om en forskrudd fyr som hører stemmer og er ikke helt god. Så er det Meredith som baker bursdagskake til sin gamle venninne Jemima, for å bli venner med henne igjen etter en krangel, men hun finner ikke Jemima noen steder. Så blir vi kjent med Gina Dickens som går tur, og treffer på Gordon, Jemimas gamle samboer.
Og endelig, dukker Barbara Havers opp, med sin klønete motesans og ubehjelpelige personlighet. Heldigvis får hun hjelp av sin 9 årige nabo Hadiyyah, til å anskaffe klær og annet som, i følge Havers` nye sjef må til, for å holde seg innenfor de gjeldende kleskodene i Londonpolitiet.
Ja, for Havers har fått ny sjef. Boken begynner nemlig med at Thomas Lynley er i en langvarig sykemelding siden hans gravide kone har blitt drept. Skutt i gaten utenfor huset deres. De som leste den forrige boken i serien, vet nok dette, men som sagt jeg datt litt av...
Isabella, den nye sjefen, er litt av en karrierejeger, og i sin innbitte iver etter å få sine undersotter til å adlyde og å jobbe godt under henne, kontakter hun den sykemeldte Thomas Lynley og får han til å komme tilbake på jobb, som en slags konsulent.

Dette var et gledelig gjensyn med Havers og Lynley. Jeg koste meg gjennom hele boken, fant roen og syntes ikke (som Berit) at det gikk for sakte. Jeg frydet meg over humoren som heldigvis er den samme. Mennskejakten gjennom Londons gater kunne jeg følge på et mentalt kart, selv butikkene hun nevnte vet jeg hvor er.
Hun klarer å holde på spenningen gjennom hele boken, og jeg syntes ikke boken kunne vært en side mindre enn 802. Terningkast 5! Nå gleder jeg meg til å gå rett over på "En løgn og tro på".

En liten stemningsrapport til slutt:
Vi er der snart. Hun sa til Lynley: Han er i bevegelse. Få oss dit, for helvete.
Hun kjente nervøsiteten helt ut i tærne. Han, derimot, var roen selv, men da de kom seg gjennom Piccadilly Circus, havnet de bak en eviglang kø av drosjer. Hun bannet. Faen i helvete, Thomas, få oss ut herfra! Han svarte ikke, men han beviste sin status som langvarig londonboer da han begynte å smette inn og ut av sidegater som om han var i besittelse av en evig sannhet om den rette vei.