Cecilia Samartin skriver også for barn, jeg har lest Lille Vinge

De fleste kjenner Cubanske Cecilia Samartin fra hennes nydelige romaner. Jeg har lest alle de seks bøkene hennes, så jeg kan nok betegnes som en "fan". Lille Vinge er hennes første barnebok, men hun skal ikke nøle med å skrive flere, for dette var bra.

Sarah vil ikke forlate rommet sitt etter at mamma døde. En dag fanger Sarahs pappa Lille Vinge og setter han i bur som han gir til datteren. 
Lille Vinge er ikke som de andre flaggermusene, han kan synge, og han elsker sol og dagslys. Sarah og Lille Vinge blir bestevenner. 
Når de forstår at Sarahs pappa skal sprenge gruven der Lille Vinges familie bor, er Sarah klar for å møte verden og redde flaggermusene.

Judy Walker heter damen som har illustrert denne flotte boken, og boken hadde ikke vært den samme uten disse flotte akvarellene. Etter jeg hadde kost meg med historien, bladde jeg gjennom boken en gang til, bare for å se på de fantastiske, fargerike sidene.
Lille Vinge er en øm og følsom bok, som rørte meg. Det er ikke ofte en leser om barn som har angst, og det er ikke før uti boken at vi får vite hvorfor Sarah ikke klarer å stå opp av sengen. Flaggermusen Lille Vinge er også litt uttafor, så når disse to finner sammen skjer det magiske. De løfter hverandre opp, og deres vennskap styrker begge til å delta i hverdagen igjen.
Dette er en fin bok for de som har lært å lese selv, men tema gjør kanskje at en voksen bør lese den noen ganger først, så dere kan snakke rundt det å være lei seg, og hvor viktig vennskap er.
Jeg for min del skal teste den ut i barnehagen, men jeg tenker at den er litt i lengste laget til barna, i den travle settingen der.

Vennskap og kjærlighet

gjør verden sann. 

Du ser begges lys

hos kvinne og mann.

Når sorgene kommer,

så husk simpelthen:

Gi hjertet ditt vinger,

da får du en venn.