Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll - en anbefaling!

Gaute Heivoll var et av navnene som dukket opp da jeg saumfarte Litteraturhuset sitt program for høsten. Det er ikke mange forfatterbesøk de har der, så selv om forfatteren var ukjent for meg, slo jeg til. Tiden forlag var grei å sendte meg en kopi av hans aller ferskeste roman, som kom ut nå i høst.

Like før krigen får et ektepar reist sitt eget forpleiningshjem for «åndssvake» i den vesle bygda helt sør i Norge. Snart fylles rommene med pasienter; den religiøse grubleren Christian Jensen, den tause, alltid ruggende Matiassen, og Onkel Josef, som er blant de mest beleste i bygda. 
En søskenflokk på fem barn flytter inn i «galehuset» som det blir kalt. Josef kaller dem bare «tullingene fra Stavanger», men de blir likevel raskt en del av familien. 
Krigen tar slutt, men den usedvanlige familien skal få alt annet enn fred. For snart rammes de av en stor tragedie som kommer til å forfølge dem alle resten av livet.

"Over det kinesiske hav" er ingen spenningsbok, men den har et nydelig språk og en medrivende handling som gjør boken vanskelig å legge vekk. Jeg hadde en stille dag hjemme og leste hele boken i ett, med kun pauser for å lage te. Jeg nøt hver time, og da jeg var ferdig var jeg inne i en deilig følelse av å ha opplevd noe spesielt.
Historiens nåtid er i 1996, når fortelleren er blitt 56 år, og holder på å rydde ut av huset til sine foreldre. Dette er barndomshjemmet hans, også kalt "galehuset", hvor han vokste opp sammen med en gruppe åndssvake som foreldrene hadde i forpleining. I tilbakeblikk får vi hele historien, til foreldrene, og livet til barna som vokste opp her.
Dette er en nydelig historie, uten overgrep og vanskjøtsel.  Karin og mannen som har ansvaret for barna, er kjærlige og gir dem et godt liv.
Allikevel blir en litt rystet over hvordan vi for seksti år siden, tok vare på de som ikke kunne ta vare på seg selv.
I denne historien er det mye som ikke blir sagt. Ved død og fødsel, og når noen drar eller kommer tilbake, så blir ikke barna informert. Ting blir ikke snakket om, og barna blir ikke forberedt på forandringer som skal skje. Dette er jo veldig ulikt måten vi prater med barna på nå for tiden.
Boken anbefales på det sterkeste, og jeg gleder meg veldig til å høre Gaute Heivoll prate om den på Litteraturhuset i Bergen den 12 september.